onsdag 7. mars 2012

Gudsord uke 10 - 2012


Av menighetspedagog Christina Becker:

Innsjekk – Go to gate - Boarding

Tenk dere: i 2012 er det opptil 1 milliard av oss mennesker som kommer til å krysse internasjonale grenser med fly. Hver gang jeg er på reise, så lar jeg meg fascinere av flyplasser, og det gjelder for så vidt både Skagen flyplass her hjemme, Oslo Gardermoen eller noen av disse svære flyplassene som i Frankfurt og Amsterdam. Jeg har tilbrakt mange timer på forskjellige flyplasser. Det er som å tre inn i en egen verden når man kommer til en flyplass. Det er mange mennesker på flyplassene og ofte har jeg god tid til å observere disse rundt meg. Det er spennende. Det er så mange forskjellige. Det som forener de fleste av dem er at de er på reise. Noen skal sette seg på flyet for å oppleve drømmeferien, andre skal på et lengre opphold i ukjent land, andre skal oppleve fremmede kulturer og folk, mange er på jobbreise, noen gleder seg til gjensyn med gamle venner.  Andre er på vei hjem: etter ferien, etter jobb eller etter 1års studieopphold i utlandet, hjem til familie og hjemstedet. Det er unge og gamle, ensomme, par og familier, utlendinger, friske og ikke så friske, venner, ungdomsgjengen, businesskvinner og –menn. Alle disse mennesker venter. De venter og har en forventing. Venting er det mye av på flyplasser. Man venter før ”innsjekk”, før ”go to gate” og så før ”boarding”.  Flere timer. De første timene har man butikker og mat å bruke tid på, likeså lesing og do-besøk. Likevel blir venting ofte lang og slitsom, kanskje kjedelig. Men det er preget av at man har et mål. Målet er å komme om bord på flyet for å komme fram dit man vil så gjerne. Å være på en flyplass uten å ha dette målet, må være slitsom. Alle som har sett Tom Hanks i filmen ”Terminalen”, der han spiller en mann som ikke får lov til å forlate flyplassen i flere døgn, skjønner poenget. Flyplassen minner meg om livet. Vi er så veldig forskjellige mennesker som strever og er opptatt med forskjellige ting i livet, bruker tiden nokså forskjellig. Av og til blir det også kjedelig, vi blir lei av livet. Men vi har noe til felles. I Bibelen leser vi at livet her på jorden ikke er det endelige målet. Vi har noe enda bedre i vente og vi får lov til å leve i forventning om det evige liv. ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Johannes 3, 16) Det Nederst i skjemaetHa en velsignet uke!