tirsdag 20. mars 2012

Gudsord - uke 12 - 2012

VARSKO HER!

Av Olav Holten, prost

     En liten togstrekning var truet med nedleggelse. Befolkningen i dalføret jernbanen gikk igjennom, var naturlig nok svært mot det. De sendte en delegasjon til jernbanemyndighetene og argumenterte sterkt mot nedleggelse.
Deretter reiste de heim i bil.
     Jernbanen skulle de ha, men de brukte den ikke! Jeg har dessverre en opplevelse av at noe liknende er i ferd med å skje med kirka. Og det er dette jeg i dag – helt på tampen av min tjenestetid som prest – vil nytte høvet til å rope et kraftig ”varsko” om.
     I dag henvender jeg meg til alle som er glad i kirka, til alle som setter pris på dens tjenester og til alle som for all del ikke vil miste kirka. Jeg vet at det er mange. Og jeg vet at det er et stort engasjement for kirka også hos mennesker som ikke alltid tråkker kirkedørene ned. Ikke minst merker vi det når et kirkehus går opp røyk. Ikke minst merket vi det i sommer etter 22. juli. Ikke minst merket vi det da vi for noen år siden diskuterte statskirkas framtid. Da var det mange som tviholdt på statskirkeordningen i den tro at de i denne hadde en sterk garanti for ikke å miste kirka.
     Av og til hører vi en argumentasjon for at folkekirka for all del må bevares, bare man slipper å gå i den! Ikke minst hører vi dette fra enkelte i det politiske miljø.
     Kirka skal man ha, men ikke måtte bruke.
     Dette har holdt til denne tid. Og i forslag til ny kirkeordning ligger det også en slags garanti for at dette skal fortsette. Men ærlig talt: Jeg vet ikke hvor lenge det er mulig.
     For ei tid siden kom det fra administrasjonen i Drammen kommune et forslag om å redusere kirkens virksomhet nærmest til et minimum. Dette til tross for at forslagene uten tvil var i strid med lovgivningen for kirka på det lokale så vel som på det sentrale plan.
     Men jeg tror at dette kanskje vil være virkelighet om få år, hvis ikke noe skjer med den konkrete bruken av kirka. Dette at våre gudstjenester er relativt dårlig besøkt – også her i Hadsel – er en direkte trussel mot kirkas eksistens. Og når andelen av kirkens medlemmer går ned bl.a. på grunn av innvandring av mennesker med tilhørighet til andre trossamfunn, kan en ikke forvente at apparatet som må til for å holde en kirke i gang, vil bli opprettholdt.
     Derfor vil jeg i dag rope et varsko! Kirkas framtid er langt fra garantert. Den beste garantien for å kunne beholde kirka ligger ikke i lover, forordninger og bestemmelser. Den ligger i at alle som setter pris på den, slutter opp om den, går i den og bruker den.
     Så enkelt og så vanskelig er det!