tirsdag 27. mars 2012

Gudsord uke 13 - 2012

Fotvasking på en torsdag


Påskedramaet er snart i gang. Det skal bli gode krimserier på TV i påskeuka som det pleier. Nye plot, nye lik, nye gjerningsmenn i nye omgivelser. Og vi følger med. Så slår vi av TV`n og allting blir glemt. -Det er jo bare død og elendighet i den kirka di, prestedame, - og det er jo bare den samme gamle greia år etter år. Han smiler triumferende til meg mannen ved siden av. Litt stolt over å få sette prestedama på plass.
Jo, jeg innrømmer det; gammelt plot med samme lik, samme gjerningsmenn i samme omgivelser som i fjor og i forfjor og året før det – og jammen, som for snart to tusen år siden….
Men er det glemt? Merkelig nok så er det ikke det. For snart skal millioner av mennesker strømme til de største katedralene eller de enkleste hyttene for å følge påskedramaet dag for dag. Det skal synges, det skal bes bønner, det skal leses. Og det skal høres. Det skal høres om Jesus som rir inn i Jerusalem under full jubel med mennesker som begeistret vifter med palmegreiner. Det skal høres om Jesus som samler sine venner til det siste måltidet. Brød brytes. – Dette er mitt legeme, sier Jesus. Vin deles. – Dette er mitt blod, sier Jesus. Troens mysterium. Og den lange fredagen fra Jesus blir tatt til fange til han henger på korset. Lidelsen. Sorgen. Så triumfen påskemorgen: veltet stein, engler i skinnende klær og tom grav. Og så vennene hans som får besøk der de har gjemt seg bak stengte dører. De kjenner ham igjen. Et nytt liv starter.


Men før langfredag, lidelse og død. Før de spiser sammen det siste måltidet skjærtorsdag. Jesus henter et vaskevannsfat. Bøyer seg ned. Begynner å vaske disiplenes føtter. En for en. Vasker og tørker. Tjener dem. Tjener sine venner, også ham som skal forråde ham. Jeg tror det ble stille blant dem. – Slik jeg har gjort mot dere, skal dere også gjøre. – Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere skal dere elske hverandre. Så deler han brød og vin. – Gjør dette så ofte som dere drikker det til minne om meg, sier han. Så går han ut i natten og inn i døden. Siste episode får du høre om i en kirke nær deg.


Dette påskedramaet blir ikke glemt. Kanskje du skal følge påskedramaet dag for dag i en av Hadsels kirker? Krimseriene vil du glemme. Selveste påskedramaet kan gjøre noe med deg. Våger du?


Kjersti Bildøe Ryan
Prestevikar i Hadsel