torsdag 1. mars 2012

Gudsord uke 9 - 2012

I løpet av mine 7 år på folkeskolen, sang vi et salmevers ved hver dags begynnelse og slutt. I tillegg hadde vi kristendom daglig i første time, der vi pugget bibelfortellinger, bibelord og salmer. Kjedelig? Kanskje, men sånn var det. Mange av både bibelversene og salmene hadde ubegripelige formuleringer, i alle fall sett fra et barns synspunkt. Men vi lærte dem. I dag er kristendom et fag som ikke skal dominere i skolen. Salmer og sanger læres knapt. Skal vi høre en sang, så må den spilles via CD eller Youtube. Sanger og musikk spilles for oss, vi blir underholdt, og trenger ikke selv å delta. Den samme tendensen ser vi i kirkene våre. Mange deltar ikke i salmesangen, i alle fall ikke slik at det høres.  Trosbekjennelse og Fader Vår er ikke lenger allmenn kunnskap. «Det er heller ikke nødvendig», tenker du kanskje. Det finnes steder man kan slå opp om man trenger det.
I samtaler med mennesker i ulike livssituasjoner, opplever jeg ofte at ønske om et bibelord, en bønn, eller en salme/ sang. De som er gamle nok, gir uttrykk for hvor glade de er som har lært bibelord og/ eller salmer i sin ungdom, fordi de føler trøst og hjelp ved selv å kunne ta fram det de har lært. Ord som «Jeg er med dere alle dager» eller «Også når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham», har gitt trøst til mange urolige hjerter. Det samme har salmevers som f.eks. «O, bli hos meg, nå er det aftentid». Det er ikke alle som er så bevisst en egen Gudstro, men de føler likevel trygghet og hvile i bibelord eller salmer de har lært eller får høre. De som er yngre gir uttrykk for overraskelse og glede når de får bibelordene sitert. «Står det virkelig i Bibelen!» Ja, selv små barn kan kjenne trøst ved å synge «Vær meg nær, o Gud, vær meg nær» eller «Jeg vet ingen, ingen som Jesus ikke synes om. Jesus elsker alle. Han er glad i alle».  For Jesus elsker oss alle, og han ønsker at vi skal bli bedre kjent med ham og kjenne hans nærhet i alle livets faser og situasjoner. Det kan vi blant annet bli gjennom bibellesning, sanger og bønn. Ved å dele dette med hverandre, kan vi både glede, oppmuntre og trøste hverandre! Kanskje vi igjen skulle lese høyt for hverandre, synge sammen, be sammen, ikke bare i kirken, men også i hjemmet!
Ingrid Bergquist   -  diakon