tirsdag 13. mars 2012

Kirke – solgt!


Gudsord uke 11 av sokneprest Sven Becker

I utgangspunktet er jeg veldig glad at det ikke står ett ord om kirkebygg (untatt Templet!) i Det nye Testamentet i Bibelen – og at ingen kan påberope seg bibelsitater når det gjelder bygging, riving, salg av kirkebygg.

Man har nå vært med på så mye rart – har man ikke det? I min studietid var vi invitert til avvigsling av en kirke. Seremonien var tårevått og vemodig – ikke minst fordi det var helt klart at når kirken var avvigslet så skulle den rives.
Dermed hadde vi en siste gudstjeneste med påfølgende kirkekaffe – i et kirkerom med bare pappstoler og en enkel bibel. Alt det andre var allerede fjernet. Så forsamlet vi oss 200m fra kirka, der prosten holdt en siste tale, før han ba rivingsansvarlig å trykke på den ”røde knappen” – den svære steinkirka ble sprengt – og i løpet av 5 dager var den jevnet  med jorda.

Man kan mene mye om dette – men for menighetsrådet og prosten var det helt klart: Når man ikke kan sikre at kirkebygg kan brukes til Guds ære – så skal de ikke brukes – de skal rives. Og jeg er enig!

Det blir spennende å se om vi kan møtes til diskotek, restaurantbesøk, hytteutleie eller kanskje dog åndelig møte i lokalet som ble solgt for noen dager siden i Sigerfjord. Uansett om det skjer en avvigling i og av kirkerommet – så er vi mennesker så utrolig trege når det gjelder den type forandringer. Har en bygning en bestemt ”kirkeform” – så vil vi nok alltid oppfatte den som kirke… eller tar jeg veldig feil?

Når det er sagt så er det klart at Gud ikke lar seg ”tvinge” inn i bygninger – en mer utfordrende tanke blir da – klarer vi på noen grunnlag å jage Gud ut av hus, når han en gang har tatt bolig i dem!?

Og hva med situasjonen når Gud har bestemt seg for å bli en del av vårt liv?

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.