tirsdag 15. mai 2012

Gudsord uke 20 - 2012

Våren er underets årstid.
For noen dager siden var jeg på hytta og sådde erteblomster. Hver sommer og utover høsten står de og lyser i friske farger rundt trammen på hytta vår. Når frøene legges i jorda (de hadde allerede startet spireprosessen gjennom bløtlegging inne) må jeg enda en gang tenke på den fantastiske prosessen som skjer i naturen. At disse små frøene kan forvandles til nydelige, fargerike blomster er forunderlig å tenke på. D.v.s. erteblomstfrø er jo egentlig ikke små i forhold til mange andre frø. Jeg husker en gang jeg kjøpte lobelia-frø for å så. Det var en hvit pose inni frøposen. Der var det trykt på; OBS, posen er ikke tom! Det var omtrent som støvkorn. Og vidunderet er at i hvert av disse støvkornene ligger alt som skal til for å utvikle planten med røtter, stengel, blad, blomster og frøemner for produksjon av nye frø. Det er helt forunderlig!

Ja, plantelivet er en fantastisk del av skaperverket. Det samme gjelder skaperverket for øvrig. Jeg var en gang på en forelesning i psykologi der foreleseren delte ut et frø til hver enkelt av deltakerne. I løpet av forelesningen fikk vi flere utfordringer der vi skulle kjenne på frøet og fundere over diverse spørsmål. Hva vi er som mennesker og hva vi utvikler oss til ligger allerede etablert i den nesten ubetydelige kjernen som en gang var utgangspunktet for livet, sammensmeltingen av to ”enkle” celler. I dette første utgangspunktet ligger samlet alle forutsetningene for det jeg og du er blitt som menneske. På samme måten som for plantene er det klart at utviklingen av våre liv er avhengig av de ytre omstendigheter. Resultatet er avhengig av hvordan vi blir behandlet i oppveksten og hvordan vi behandler oss selv når vi blir bevisste, hvilke opplevinger vi har og hvilken påvirkning vi får. Men forutsetningene for hvordan vi blir, ligger allerede klare i den lille kjernen. 

Både for menneskelivet, plantelivet og alt liv for øvrig er det da selvsagt naturlig å fundere over hvordan dette blir til. Hva er utgangspunktet for hele prosessen? Jeg velger å tro at det er en bevisst vilje, en Gud, som har satt prosessene i gang. At det skulle ha skjedd ved tilfeldigheter er for meg helt utrolig. En forfatter sa en gang følgende; Å tro at denne fantastiske verden er blitt til gjennom et ”big bang” er like utrolig som at en eksplosjon i et trykkeri skulle resultere i et 20 binds leksikon. 

Gunnar Tveit Sandvin
Kirkeverge