tirsdag 29. mai 2012

Gudsord uke 22 - 2012

av menighetspedagog Christina Becker


… så du kan leve lenge… (fra 4.budet)


Å være tenåring er ikke enkelt. Ved siden av kjærlighetsglede og -sorg, skolekrav, valg av utdanning, venner og mye mer, er det ikke minst spenninger på hjemmebanen som krever sitt. Det er jo kjent at foreldre begynner å bli vanskelig når man selv blir tenåring. De skjønner ikke språket man snakker, er ikke helt med i forhold til den nyeste teknologien – data og sånt, har sære regler man skal forholde seg til; og de fleste av disse ødelegger mye av moroen. Jeg har vært der, du vel også?! 87 ungdommer har blitt konfirmert i våre kirker i år. Jeg tviler nok på at de dermed har gått over i de voksnes rekker, men barn er de ikke lenger. De 10 bud er pensum for konfirmantene.  Det er hver gang like spennende å prate med ungdommene om disse reglene. Hvorfor har vi egentlig regler? Både de 10 bud, men også grunnloven, skoleregler og regler hjemme. ”Regler er til for å brytes!”, lyder det fra noen av de tøffeste i gruppen og alle ler. ”De er bare der. Sånn er det.” sier en annen og en tredje mener: ”Vi trenger regler for å kunne leve sammen; ellers blir det kaos!” Det er det 4. bud som utfordrer konfirmantene kanskje mer enn de andre: ”Du skal hedre din far og din mor!” Å hedre er nok ikke ordet som er mest brukt av tenåringene disse dager og så må vi finne ut hva ”å hedre” innebærer: å ære, å respektere, å gjøre hva foreldre sier, å være snill, høflig, vennlig (og i hvert fall ikke det motsatte), å være takknemlige. I undervisningen kunne vi fort bli enig i at det ikke betyr å måtte ha samme mening som foreldrene. Èn sak er å prate om budene, en annen er å leve de. Konfirmantene svarer på spørsmålet om de får det til ”å hedre” sine foreldre, med et ”tja” og ”ikke alltid”. Det er ærlig. Så oppdaget jeg noe som gledet meg: etter konfirmasjonssøndagene fant jeg på facebook meldinger fra konfirmantene som takket foreldrene sine for en fin fest, for gaven, for hele konfirmasjonsdagen, for at de stiller opp for dem og flere plasser var det å lese: ”Mama og Papa: Gla’ i dåkk!” Flott å lese det! Bra gjort, konfirmanter. Disse ungdommene kan være et forbilde for oss alle. Og hvis du og jeg prøver så godt vi kan å holde de gode reglene Gud har gitt oss, så får vi det bedre med hverandre. Det Nederst i skjemaetHa en velsignet uke!