tirsdag 5. juni 2012

Gudsord uke 23 - 2012


“Bare” er ikke bare…

Gudsord uke 23, sokneprest Sven Becker


“Det er ikke bare bare”  sier noen med litt fortvilt stemme... –  Nei! – og det skal kanskje ikke være heller? Og likevel så er det bare livet vi lever, det er bare jeg som lever mitt liv, bare jeg som tar mine valg.

“Bare” er så fantastisk eksklusivt! Det som følger etter dette ordet (eller ordet “kun” for den saks skyld) får et løft. Og det som sies utfordrer meg til å ta stilling til… 

Hør på dette her:
“Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.” (Sal 62, 2.3)

I visjonsdokumentet for Den norske kirke (2009-2014) heter det at Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.  Det første kjerneordet er forklart slik: bekjennende, ved at vi stadig fornyes i troen på den treenige Gud.

Og dette gjelder både før og etter 21.5.2012 som var datoen for en etterlengtet realitetstilpassningen med tanke på forholdet mellom kirke og stat.

Men man kan syns at disse store ord, som så ofte blir sitert i visjoner og utredninger, er altfor ulne og tamme, samt at de ikke tar høyde for klare utsagn fra Vårherre som handler om at BARE troen på den treenige Gud er det vi som kirke regner som fullgod, fullendt, full gyldig med tanke på vår frelse. Og sist jeg sjekket var det det vår kirke står får - kanskje gir det nye forholdet til staten vår kirke frimodigheten tilbake når det gjelder egen tro?

I et samfunn hvor den kristne kirken (uansett trossamfunn) blir utfordret kulturelt, politisk og sosialt er det svært viktig å finne tilbake til det som vi faktisk er forent om – bekjennelsen, som nettopp ikke handler bare om å ”stadig fornyes i troen”, men om nettopp å minne hverandre om våre fantastiske ”bare”.

Det finnes mange flere – men Salmisten har en god start med disse to, syns jeg.

Ha en strålende uke!


“Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.”