tirsdag 12. juni 2012

Gudsord uke 24 - 2012


VI VAR LIKE AVKRISTNA I GÅR!

Av Olav Holten, prost

Grunnloven ble endret 21. mai. Hva skjedde egentlig med kirka vår da?
Rent formelt var endringene store. Og de var varslet. Vi har i over fire år visst hva som ville komme. Det eneste usikre var om det ville bli flertall i Stortinget for forslagene, og hvor stort flertallet eventuelt ville bli.
Og resultatet var oppsiktsvekkende: Bare tre stemte imot! Aldri har noen Grunnlovsendring gått i gjennom med større flertall.
Norge opphørte med det formelt å være en konfesjonell (luthersk) stat. Statskirka opphørte, men fortsetter som ”statskirke light”, siden Folkekirken, Den norske kirke, blir stående i er særstilling til staten med egen lov.
            Tilsetting av proster og biskoper overføres til indrekirkelige organer, noe som en samlet kirke har ønsket seg i årevis, men som har ”sittet langt inne” i de politiske organer.
            Som statskirkemotstander på sekstitallet, ble jeg møtt med tre ”tunge” argumenter mot opphevelse av statskirka:

1.     Grunnlovens § 2 sikrer en kristen formålsparagraf for den norske samfunn. Hvordan er det gått med den? Børre-Knudsen-dommen tidlig på åttitallet medvirket til å redusere gyldigheten til å gjelde kirkesaker. Den forsvant i praksis.

2.     Kristendomsundervisningen i skolen sikret en luthersk opplæring av alle barn i Norge. Hvordan gikk det med den? Den forsvant – rettnok ikke uten protester i 1966. Og en så ikke da at kirken fikk et skrikende behov for trosopplæring. Det så man først for en ti/femten tid siden. Og nå er dette blitt et eget satsingsområde i kirken, så vel som i andre trossamfunn.

3.     Statskirken sikrer kirken en forutsigbar økonomi. Hvordan er det gått med den? Det ser vi: Aldri har kirken på mange områder hatt det så trangt som nå. Og bedre vil det nok ikke bli, selv om kirken – på linje med andre trossamfunn – vil bli sikret offentlig tilskudd.

Kirken er på denne måten fra det offentliges side blitt drevet fra ”skanse til skanse”, uten at en fra politisk hold har villet gjøre noe med selve statskirkeordningen. Det som nå er skjedd, er rett og slett en ajourføring av kirkens lovgivning i retning av den situasjon som kirken i praksis er i og har vært i lenge.
Mange har uttrykt bekymring for at dette betyr en ytterligere avkristning i vårt land. Men til nå har statskirkeordningen ikke kunnet hindre det.
For det sikreste vern mot avkristning, er ikke lover og paragrafer, men at folk slutter opp om kristentroen og er trofast mot det kirken står for.