tirsdag 24. juli 2012

Gudsord uke 30 - 2012

           TAKK!

av Olav Holten, prost. 

Dette blir det siste ”Gudsord” jeg skriver som fast tilsatt prest i Den norske kirke. Jeg fratrer som kjent 31. juli i år etter 43 års prestetjeneste.
Jeg kjenner trang til å samle mine tanker, inntrykk og følelser i ett ord:
Takk.
Mange har spurt meg: Er det ikke vemodig å slutte? Er det ikke vemodig å skulle flytte fra prestegården?
Nei, nå er vemodsfasen over! Nå skal det bli godt å slutte, spesielt som prost og å flytte over i et mindre hus!
Jeg håper imidlertid at det fortsatt kan være bruk for meg som vikarprest.
Jeg beholder min tittel. Vi blir boende på Stokmarknes.
Takken vil jeg først og fremst rette til Gud for at Han har gitt meg helse og forstand til å bli stående i tjenesten til fylte sytti år.  Det er ikke alle som blir det forunt! Det gjør meg ydmyk. Dernest vil jeg takke min lege og helsevesenet som har lagt forholdene til rette slik at jeg har bevart min helse såpass godt som jeg har med behandling og forebyggende tiltak. Jeg ser på helsevesenet som Guds livsforlengende arm. Helbredelser ved hjelp det er for meg like store under som helbredelser ved bønn!
Jeg vil også rette en varm takk til mine medarbeidere. Samarbeidet med de fire biskoper jeg har tjent under, har vært godt, selv om det også der har vært spenninger. Arbeidsfellesskapet ved kirkekontoret i Hadsel og ute i prostiet har også vært godt. Som helhet har jeg trivdes godt i min funksjon. Selvsagt har det også (spesielt for noen år siden) vært noen og til dels store utfordringer, men jeg har kommet igjennom det også med trivselen i behold.
Til slutt vil jeg takke alle kirkegjengere som trofast har sluttet opp om gudstjenestene. De har bidratt til en ting: Å holde liv i kirken. Uten trofaste kirkegjengere eksisterer det ikke en levende kirke! Men med dem, er kirken der!
Så helt til slutt: Jeg har sagt at jeg nå slutter, men kan hjelpe til. Rent konkret betyr det at jeg i utgangspunktet ikke kommer til å stille meg til disposisjon for kirkelige handlinger uten at jeg er engasjert som vikar.
Takk for meg!