onsdag 15. august 2012

Sett ned farten

Gudsord v/diakon Ingrid Bergquist uke 33
«Sett ned farten! Ingenting er mer dyrebart enn øyeblikket.» Dette er et av de mange visdomsordene jeg er glad i. Og jeg synes ordene passer godt inn i vår travle tid, der øyeblikkene farer forbi uten at vi registrerer dem. Sett ned farten! Livet er dyrebart. Dette har mange av oss erfart. Et øyeblikk kan forandre et helt liv, både på godt og ondt.
Sett ned farten! Gi deg tid til å se og oppleve det du ikke får med deg om farten er for stor.
Jeg har reist noen ganger i Frankrike med tog som har en fart på opp mot 300 km i timen. Selvsagt er det flott å svi av 30 mil på en time, men det er umulig å nyte utsikten fra togvinduet. Farten er for stor. Alt raser forbi som en sammenhengende strek. Jeg har også reist samme strekningen med et vanlig tog. Det tar lengre tid, men du verden hvor mye mer spennende og innholdsrik reisen blir. Jeg ser både det som er bra og det som ikke er bra. Og jeg får tid til å reflektere over hva jeg ser og opplever.
Ditt og mitt liv kan sammenlignes med en togreise. Noen av oss vil «reise med hurtigtog» for å rekke mest mulig på kortest mulig tid. Da blir det lite tid til å nyte øyeblikket. Andre gir seg bedre tid på reisen og har forstått at ingenting kan erstatte øyeblikkets opplevelse, enten det er barnets første smil, en vakker dag da både luften og fargene er helt spesiell, en konsert eller kafèbesøket med en kjær venn. Det er øyeblikket, detaljene som fargelegger og binder livet sammen.
Også i vårt forhold til Gud er det viktig at vi tar oss tid sammen med ham, tid til å høre på hva han vil si oss. I den tiden vi lever i, ønsker mange forandringer, bl.a. innenfor Kirkens lære og praksis. Vi kan velge å registrere alle endringer og haste videre. Kanskje kjenner vi en følelse av oppgitthet, men velger å «glemme» det. Enn om vi setter ned farten og engasjerer oss mer i det som skjer. Er alle forandringer riktige? En Kirke som følger med i tiden betyr ikke en Kirke som skal akseptere endringer bare fordi de er politisk korrekte. I ulike sammenhenger sies det ofte at Guds kjærlighet er større enn alt og dekker alt. Det er riktig. Men den samme kjærlighetens Gud som sier: «Heller ikke jeg fordømmer deg» fortsetter med: «Gå bort og synd ikke mer fra nå av!»( Joh. 8, 11) Den siste setningen har vi så lett for å løpe fra. Å protestere er IKKE det samme som å fordømme! I spenningen mellom politisk korrekthet og Bibelen, Guds ord, har vi en rettesnor: «Du skal adlyde Gud mer enn mennesker» ( Ap.gj. 5, 29). Vi må sette ned farten! Vi må våge å tenke! Vi må våge å protestere!