onsdag 8. august 2012

Ta vare på fortida

Gudsord v/kirkeverge Gunnar Tveit Sandvin uke 32

Vi er fremdeles inne i sommer- og ferietid. Det betyr et mindre aktivitetsnivå på mange av de faste ting som foregår. I ferietida er det gjerne andre oppgaver enn ellers i året. Ikke minst er det en stadig økende aktivitet rundt ulike festivaler og bygdedager av forskjellig slag. Fantasien er stor for å finne lokale vinklinger på arrangementene. Og det har stor verdi å komme sammen, holde ved like vennskap og fornye tilhørighet til den bygda en kommer fra. Bevisstheten om hvor en har sine røtter er viktig. Svært ofte er bygdedager/festivaler koblet sammen med historiske samlinger, bygdemuseum eller historiske spill. Dette er også uttrykk for at folk er opptatt av fortida.

Over hele landet er det en bevisst holdning for å ta vare på kunnskapen om den tiden som har vært. Museene rundt om i landet er blitt mye bedre og mer interessante enn de var tidligere. Og folk flest har fått større sans for å ta vare på gjenstander fra tidligere tider. Det kan riktignok være et problem å få plass til alt en vil ta vare på. Antikvitetsforretninger har i mange år sett muligheten av å tjene penger på denne interessen. Og det kan være store penger i omløp.

Jeg er i den fasen at jeg, sammen med mine søsken, i sommer har tømt huset etter våre foreldre. Her ligger det mange minner. Det er mange ting som skal tas vare på, masse interessant litteratur. Og ikke minst gamle bilder. Den siste tiden har jeg vært opptatt av å skanne gamle bilder (overføre dem til datamaskin) slik at flere kan få glede og nytte av dem. Her er bilder fra egen barndom og familieliv, men her er mange bilder fra flere generasjoner bakover. Det forteller mye om slekta før meg.

Hvordan tenker vi om fortiden. Hva tenker vi, og hva sier vi om ”de som gikk foran oss”. Da må jeg tenke på det fjerde bud; ”Du skal hedre din far og din mor.” Hvordan hedrer vi våre foreldre og generasjonene bakover? Først og fremst gjør vi det ved å ta vare på kunnskapen om dem og ved å være bevisst at vi selv står i en historisk sammenheng. Det vil si å videreføre til neste generasjon historier, sitater og opplevelser som vi husker eller som er blitt fortalt. Det fjerde bud er det eneste budet som har et løfte i seg. Du finner det i 2. Mos. 20.12.