tirsdag 4. september 2012

Gudsord uke 36 - 2012


”Vår kristne og humanistiske arv”
av Olav Holten, prost.

Grunnlovsendringene av kirkelovgivningen, skjedde ikke uten motstand. En ganske så liten, men meget talefør gruppe uttrykte stor skepsis til det som ble vedtatt og fryktet at det ville medføre en enda ytterligere verdsliggjøring av vårt samfunn.
Det som imidlertid forbauset meg, var at denne gruppen tilsynelatende ikke kunne lese! Eller ikke ville forstå det som faktisk står i Grunnloven etter endringene. For det er ikke lite! Og det står der som et vern for kristendommen og den kristne tro!
Grunnlovens gamle formulering var dette: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion”. Den var skrevet ut fra forholdene i 1814, da det å være norsk også innebar at en var kristen og lutheraner. Nå er det ikke lenger slik, men så er det også gått 200 år! Å beholde denne ordlyden som en slags verdiparagraf for samfunnet, var en umulighet. Det innså man. Og det har en tatt konsekvensen av!
Men det betyr ikke at ikke noe verdifullt er satt i stedet! Den nye formuleringen lyder: ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv”. Og: også de som er skeptisk til endringene, må være villige til å se det som står! En får inntrykk av at en ikke ser at det står” kristne” og at en ikke har forstått hva ”humanistisk” er. Kristendommen er fortsatt ”forbliver”) en del av verdigrunnlaget for Norge! Og det står på ingen måte i motsetning til humanistisk som noen vil ha det til.
Når er ”humanistisk” og ”humanisme” ikke entydige begreper. Humanismen var en bevegelse (eg. flere bevegelser) som oppstod i renessansen og var en parallellbevegelse til reformasjonen. Den ble utviklet videre i århundrene som fulgte, og formidlet åndsfrihet, toleranse og humanitet med sterke bånd til den kristne tro og den kristne etikk.
Men en forståelse av hva det innebærer, har kanskje blitt innsnevret i det moderne Norge. Mange leser det i dag som synonymt med human-etisk. En leser da inn i uttrykket en skepsis til kristentroen, som i utgangspunktet ikke er der!
Det at Human-etisk Forbund mer og mer går over til å bruke uttrykket humanistisk for å karakterisere seg sjøl, er en tilsnikelse og en innsnevring av ordets vide betydning. Det er dette noen ikke ser, når de skal tolke den nye ordlyden i Grunnloven.
Selv regner jeg med å kalle meg en kristen humanist. Og det vil jeg forsette med just som bekjennende kristen. Derfor er jeg også rolig for at de som fant fram til ordlyden i Grunnloven, har gjort et godt arbeid som lover godt for Norge i framtida.