tirsdag 18. september 2012

Underlig preptalk


Gudsord uke 38 av sokneprest Sven Becker

Hva forventer et fotballteam av sin trener før de går på banen? Hva trenger de norske håndballjentene å høre før de vinne sitt neste gull?
Hva er det vi trenger å høre, før vi våger å gå ut av dette kirkehuset og klarer å være trygg i troen, klar i talen og sikker på våre perspektiv på livet?

«Kom igjen - dere vet nøyaktig hva dere må gjøre - dere kan dette - dere klarer dette! Vi kjenner motstanderen! Vi er sammen om dette! Kom igjen! Let´s go!»

Det er noe sånt teamet rundt Jesus hadde sett for seg. De hadde sett alle de geniale, fantastiske ting Jesus hadde gjort: han hadde helbredet, gjort undre, kunnet gå på vannet, frigjort de utstøtte - og ikke minst: han kunne lage vann om til vin!
Nå var de innkalt til den siste prep-talken før de selv skulle ut - og Jesus slår alle forventninger:


Himmelriket er kommet nær!‘  Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave.


ENDELIG! Det hadde no tatt lenge nok - endelig hadde de fått del det hele - endelig fullverdige Jesus-etterfølgere. 

Men det hele tar en uforventet vending: 

Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere.

Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.


Da var det kanskje allikevel på tide å skifte teamet - for dette hadde ikke jeg skrevet under på da jeg ble med på laget!
Ta dere i vare for menneskene - liksom! Det er jo til de vi skal!?
Og når vi blir arrester - ikke bekymre oss for hva vi skal si… Nei - det skal være sant - da har jeg sannelig andre problemer enn å finne ut ka æ skal si!

Og Jesus er så klinkende klar - så uhyggelig tydelig - NÅR de arresterer dere - ikke HVIS. Med andre ord: dette kommer til å skje: går vi ut - blir vi tatt inn…

Trenerens ord i denne sammenheng blir altså: 
«dere ville gjøre de samme ting som jeg gjør: nå får dere muligheten. Og dere vil forandre verden - klart: dåkker vil havne i mye trøbbel. Noen vil bli slått, noen hatet, noen arrestert, noen banket opp - noen vil ikke komme tilbake og noen vil dø. Men, hey, alle som overlever møtes neste helg til et nytt teammøte!»

«Fantatisk! Dette er planen liksom?» hører jeg noen på bakerste benk si.

«Jepp - dette er planen. Men slapp av - de kan da bare drepe kroppen. Ikke så ille - det skal skje med meg - så dette skal gå helt fint for dere også! Er du redd for det har du feil perspektiv!»