fredag 19. oktober 2012

Gudsord uke 42 - 2012

Sist søndag hadde vi i Hadsel gudstjeneste for de forfulgte. Vi prøvde å fokusere på de som blir forfulgt for sin tro, de som kjemper en kamp fordi de er kristne. Hadsel menighets nye misjonsprosjekt er innenfor Stefanusstiftelsen, en organisasjon som setter fokus på og arbeider spesielt for de som forfølges for sin tro. De driver prosjektbasert støtte i mange ulike land. Hadsel menighet har valgt to prosjekter med fokus på barn og unge i Egypt. Å vise solidaritet og gi støtte til våre forfulgte kristne brødre og søstre er med på å vise dem at «Vi ser deg. Du er ikke alene».

I en verden med etniske konflikter, krig og uro på mange områder, er det lett å glemme at millioner mennesker forfølges, settes i fengsel, tortureres, drepes, fordi de våger å bekjenne at de tror på Gud. Unge opplever at de ikke kommer inn på skoler, blir forbigått ved jobbsøknader, bare fordi de er kristne. I bibelen står det at vi skal kjempe for vår tro. Vi som bor her, vet egentlig ikke hva dette betyr. Men for våre kristne søsken i mange andre land, kan det være en kamp på liv og død. Hos oss sier mange at troen er en «privatsak», noe ingen andre har noe med. I mange andre land må enhver opplyse om egen tro/trossamfunn i offentlige dokumenter. Der finnes ikke rubrikken «ikke troende»! Der er ikke troen en privatsak! Hva ville du skrive i din rubrikk?
Hva gjør du og jeg om vi kommer i en situasjon der vi virkelig får kjenne på kroppen hva det betyr å bekjenne at vi tror på Gud? Vil vi trekke oss unna og gjemme oss vekk? Bli tause eller nekte, slik apostelen Peter gjorde, for at vi kjenner Jesus? I Matteus 10, 33 står det «Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen». Vil vi våge å bekjenne vår tro, selv om det betyr fare for livet? Apostelen Paulus bleforfulgt, fengslet og torturert for sin tro. Likevel kunne han si: «For meg er livet Kristus og døden en vinning.» I gode tider er det lett å gjøre ordene til sine egne, men hva om vi kom i samme situasjon som Paulus? Ville vi fortsatt si de samme ordene?

Vi som lever i en helt annen virkelighet, trenger å bli kjent med andres virkelighet. Tenk om vi alle kunne engasjere oss og på ulike måter være med å hjelpe våre kristne søsken i Egypt! Her kan barn, unge og voksne i alle aldre bidra!

Ingrid Bergquist
diakon