tirsdag 13. november 2012

Gudsord uke 46 - 2012

Guds tårevåte hand

Jeg liker å gå langs stranden. Jeg liker å lete. Å lete etter noen skatter: skjell, steiner, sneglehus i alle slags størrelser og alle slags former. Det er så mye å oppdage og å undre seg over. På nesten hver tur plukker jeg noe med meg og bærer det med meg hjem. Det hender at jeg til tider holder utkikk etter noe spesielt fint og så begynner jeg å lete etter det og blir helt oppslukt i det. Og det er ofte at jeg kommer hjem med mange ekstra fine eksemplarer, men ikke rent sjelden med noe jeg egentlig ikke lette etter. Hva holder du utkikk etter på strandkanten? De fine, hele, makeløse skjellene med fine former? Blir du ekstra glad når du finner en sjelden eksemplar, som du ikke ennå har fra før eller kanskje ikke engang sett før? Ja, det liker jeg også. Men i det siste er det noe annet som har fascinert meg enda mer: skjønnheten av det ufullkomne. Skjell som mangler et stykke, fargespillet i de små bitene av kamskjellen, eller sneglehus som åpenbarer dens fascinerende innsiden først når den ikke er hel. Jeg står ved havet og tenker på hva slags reise denne slitte skjellen har lagt bak seg, hvor mange stormer og bølger den har vært midt oppi. Alt det bærer med seg, blir synlig i dets knuste og ødelagte utseende. Denne måneden feirer vi i våre kirker minnegudstjenester i anledning allehelgensdag. Vi minner dem som har dødd og ble gravlagt fra våre menigheter og danner ring rundt dem som sørger, savner og har det tungt. I Bibelen skriver profeten Jesaja ”Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort det skjensel hans folk lider. For Herren har talt.” (Jes. 25,8). Tenk deg: som en mor eller far som tar det gråtende barnet sitt i sin favn og stryker over dens ansikt, og tørker tårene av kinnet, slik beskriver Bibelen Guds møte med oss. Og legg merke til denne viktige detaljen: handa som tørker tårer, må selv bli våt - av våre tårer. Alt det vi må bære i livet, har Jesus båret. Han har båret våre lengsler, vår sorg, vår smerte. Når vi gråter faller tårene på Ham. I denne enkle handlingen – da Han tørker tårene våre, vises Guds vesen og hans lengsel: Han vil trøste sine elskede mennesker, Han vil trøste deg og gjør deg hel. Gud tar imot sine som kommer med både tårer og andre merker fra vandringa gjennom livet. Ha en velsignet uke!

Christina Becker, menighetspedagog