mandag 10. desember 2012

Gudsord uke 49 - 2012


Den venter ikke forgjeves som … 

Det moderne menneske er ikke særlig flink til å vente. Vi har det så travelt. ”Alt går så fort i våre dager” heter det i en av visene til Odd Børresen. Vi er mer utålmodige enn før i tiden. Når gode idèer oppstår skal de helst realiseres med en gang. Særlig barn synes det er kjedelig å vente og de er enda mer utålmodige enn voksne og eldre.

Vi er nå gått inn i adventstiden. Da blir tålmodigheten satt på prøve hos enhver av oss. Vi vet at advent betyr ”komme”. Og vi vet at vi venter på jula og at det er Jesus som kommer. Adventstiden har sine tradisjoner med lys, mattradisjoner, laging eller kjøp av julegaver og forberedelse av alle slag.

Vi har vel alle forventninger til julen. Men realiteten er nok at vi tenker svært ulikt om hva vi forventer. Det er slett ikke alle som ser fram mot en kristen julefeiring. Men uavhengig av det religiøse innhold har de fleste en positiv forventning til jula – hver på sin måte. Det har bygd seg opp så mange positive sider ved jul; ferie, avkobling, sosiale fellesskap og tid til ettertanke. Alle lengter vi etter disse tingene og ser stort på det. Min utfordring i dag er da å la forventningene til julens egentlige budskap også få plass, bli en del av ettertanken.

Adventstiden har en oppbygging fram mot jul med de fire søndagene som alle har hver sitt preg. På hver sin måte handler det om forventning til julens budskap. Kommende søndag, som er 2. søndag i advent har tekst fra Johannes-evangeliet der avsnittet har overskriften ”Sorgen skal bli til glede”. Teksten avsluttes med oppfordringen ”Be, og dere skal få”. Julens budskap representerer en glede som kommer til oss gjennom Jesus som frelser, en glede som ”skal vederfares alt folket” sto det før i juleevangeliet. Men dette gledesbudskapet kommer også til hver enkelt av oss.

Så la oss da bruke tiden fram mot jul til å forberede oss i tålmodighet på jula – i planlegging og i refleksjon over eget liv.

Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt. 

Gunnar Tveit Sandvin
Kirkeverge