tirsdag 5. februar 2013

GUDSORD UKE 6

Hvor kommer vi fra – og hvem er vi?
De siste månedene har det oppstått en trend, støttet av NRK med ”Tore på sporet” og  ”Hvem tror du at du er?” Trenden går ut på å finne mer ut av egen slekt. Hvor kommer jeg fra? Hvor har mine forfedre bodd? Hvem var de og hva drev de med? Også til kirkekontoret vårt har vi merket trenden ved at det kommer henvendelser fra mange steder i landet for å finne ut om oldeforeldre eller andre slektninger er gravlagt i vår kommune. Det er også mulig å gå inn på skannede kirkebøker på internett for å lete etter for eksempel når oldemor ble døpt. Da kan en også finne navn og bosted til vedkommendes foreldre. For Hadsel kan en finne kirkebøker fra rundt 1695 – 1930.

Hva er det som trigger vår interesse for fortida? Jo det handler om å finne mer ut av hvem en selv er. Jeg er, i tillegg til det miljøet som har formet meg, et resultat av de genene jeg bærer med meg. (Hva påvirker meg mest – arv eller miljø? – det er en evig diskusjon). Nå er det vel slik at interessen for tidligere slekt øker jo eldre vi blir. Ungdom i skolealderen er mer opptatt av det som er rundt dem i øyeblikket.

Sist søndag startet samtalegudstjenestene for konfirmantene til våren. Konfirmasjonspresten snakket blant annet til konfirmantene om å være seg selv. Det er viktig å være tro mot seg selv og de evner og anlegg vi er utstyrt med. Vi er alle ulike, men vi er unike og verdifulle. Begge disse sider ved livet er viktige og henger godt sammen; kunnskap om mine forfedre og bevissthet om hvem jeg selv er.

I kirka framholder vi samtidig at Gud har skapt oss og alt omkring oss. Vi har et ansvar for å ta vare på hverandre og alt som er rundt oss. Selvsagt vet vi at det er ulike syn på skapelsen og på Guds eksistens i det som omgir oss. Likevel endrer det ikke på behovet for å se eget liv i sammenheng med det som var før oss.

Det kan være spennende å finne ut mer om slekta. I en del tilfeller kan vi finne tilbake til steder der forfedre har bodd og den naturen som har omgitt dem. Hus og bosteder kan ha endret seg, men naturen er for det meste uendret. Til slutt en oppfordring til ungdommene – skaff deg kunnskap om fortida ved å snakke med eldre slektninger.

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge