tirsdag 26. februar 2013

GUDSORD UKE 9

Den gode historien!
Min lærer på barneskolen, Hildur Knudsen, var en dyktig lærer på alle vis. For meg og mine klassekamerater var hun dessuten den eneste læreren de to første årene, og dermed en svært viktig del av livet vårt. Jeg husker mange ting ved hennes undervisning disse årene. Det som sitter aller best spikret er alle de historiene hun fortalte oss. Når det gjelder lesing, rekning og andre ting må vi jo nødvendigvis ha lært en del, men dette er ikke noe jeg har spesielle minner etter. Det er det som ble fortalt av gripende historier som sitter igjen i hukommelsen.

I mange år hadde fortellingen som formidlingsform mindre status fordi bilder, film og andre medier overtok og overskygget selve historien, teknikken hadde lett for å ta overhånd. De senere år har jeg på følelsen at fortellingen har fått en høyere status igjen. Den muntlige fortellertradisjonen har fått en renessanse og den enkle fortellingen som grunnlag både for film og litteratur er blitt oppvurdert på en annen måte enn tidligere.

Tilbake til barneskolen – de fortellingene som sitter aller best i minnet er fortellingene fra bibelhistorien. Historiene fenget og vi satt musestille og lyttet. Hovedgrunnen til at de sitter i minnet er selvsagt at det er historier som jeg også har møtt senere i livet og fått repetert. Mange av historiene i Bibelen er virkelig spennende og kan gi innsikt i ulike sider av livet. Fortellingene om Jesu liv og hans frelsesverk har fått spesiell verdi for mange av oss. Her fortelles det om at Gud ”ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv”. Riktignok spørres det etter vår tro, men først og fremst er det historien om hva Gud har gjort som er det sentrale.

Å fortelle om personlig kristen tro er ikke alltid så lett. For noen år siden var jeg i en sammenheng der vi ble bedt om å fortelle om vår tro, men på en litt spesiell måte. Oppfordringen var: Fortell meg din historie! Vi har alle en historie. Og de aller fleste av oss har også på ulike måter en troshistorie.

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge