tirsdag 5. mars 2013

GUDSORD UKE 10

Motstanden

Det er flere enn en gang at jeg møter på en motstand i meg selv når jeg leser tekster fra Bibelen. Det er ofte at jeg opplever en dissonans mellom meg og min verden og den verden som teksten i Bibelen prøver å tre ned over hodet mitt. De gir ikke gjengklang og noen ganger er de regelrett feil og stemmer ikke med de opplevelser og erfaringer jeg har gjort meg med mitt liv. Når jeg møter på tekster som omtaler Satan, klarer jeg ikke å forholde meg til tekstene, fordi jeg ikke tror på en at Satan, denne disneyfiguren med høygaffel, hover og horn, kan ta oss med til det evige mørke. Kirken har en lang tradisjon med å undertrykke og djevelen og helvete har vært propaganda av første klasse, ingen har lyst til å havne i evig pinsel med brennende høygafler som stikker deg i rumpa. Heller ikke jeg, selv om jeg ikke tror at det er det som skjer.
På hebraisk, slik det er skrevet i Det gamle testamentet, møter vi på en Ha Satan den som vi oversetter med den personifiserte Satan og som vi knytter til djevelen, gamle Eirik eller hva vi kaller ham, det er hvert fall han med høygaffelen. Men direkte oversatt betyr Ha Satan, Motstanderen. Det er han som setter Gud i perspektiv i møte med mennesker og deres levde liv. Denne motsanden er motsanden mot det gode.
I evangeliene bli disippelen Peter fremstilt som en av de nærmeste til Jesus, den fortrolige og som naturlig nok også oppfatter seg selv som dette. Han lover sin troskap til Jesus, den Skjærsorsdagskvelden Jesus blir tatt til fange og forhørt. Vi kjenner jo til hvordan det hele ender, Peter fornekter Jesus tre ganger når han blir utsatt for press og ser hvordan Jesus selv blir anklaget og behandlet.
Peter har latt frykten få plass. Motstanden mot det som er rett og godt, slår i ham. Likevel er det vanskelig å ta inn over oss, i en verden hvor vi har konstant positiv tro på menneskets egenskaper og vilje til det gode i verden. Dessverre har vi følt på kroppen hvordan dette ikke alltid er sant. Vi gjør godt og vi kan skape fantastiske relasjoner og møter i kjærlighet, men vi kan gjøre det samme i hat.
Kanskje var det like vanskelig for Peter å forstå at han ikke gjorde det som var rett, som det er for oss at vi som mennesker i grupper og som enkeltindivid ikke alltid gjør det gode i verden. At vi har motstand mot å ofre for å gjøre det som er rett. Den indre Motstanderen har fått rom, der hvor vi egentlig skulle ha åpnet opp, gått ut og kjempet, lukker vi oss, blir inne og holder oss stille.
Hva vi kan gjøre med dette, har jeg ingen fasit på. Men fastetiden kan være en periode hvor vi  prøver å finne ut av hvilke mekanismer det er i oss som skaper motstand mot å gjøre det som er rett. Det som likevel er det flott å tenke på, er at Peter som fornektet Jesus, også er ham som fikk ansvaret og forkynte Kristus ut i verden. Det gode overvant motstanden.
Andreas Ihlang Berg, vikarprest