onsdag 1. mai 2013

GUDSORD UKE 18

Vårglede - livsglede


Årstidene er blitt mer intense for meg, spesielt etter noen år i Sør Amerika hvor det ikke var noe skifte mellom vår, sommer, høst og vinter. Våren er et under - utrolig at det fins så mye liv etter en kald og svart vinter. Trekkfuglene kommer etter hvert og jeg gleder meg for gang jeg hører nye lyder i skogen. Vet du forresten at den norske gjøken bor det meste av året i Afrika? Den er afrikansk statsborger. Men i mai og juni flyr den til Norge på noen ukers visitt for å legge fra seg et befruktet egg. Den legger det i en annens rede. Så flyr den tilbake. Noen måneder senere enn foreldrene flyr årets unge gjøker sørover, noen uker senere lander de i Afrika, i området der foreldrene alt er. Hvorfor drar de akkurat dit? Hvordan vet de hvor de skal? Ingen har jo fortalt dem det. Det sitter i genene deres! Der sitter deres innerste og viktigste kunnskaper.

Våren er for mange gledens tid! Tanken på sommer, varme, besøk av barn, svigerbarn og barnebarn, gode historier og turer i skog og mark er nok det mange av oss tenker på. Men livet er også uforutsigbart og gleden kan bli vendt til sorg. Å ta alle gledene, god helse og et sorgfritt liv som en selvfølge er ikke så klokt. Men å la bekymringer for ting som ikke har hendt ta fra oss gleden over dagen og øyeblikket er heller ikke så smart.
Samtidig reflekterer jeg over hva som er min dypeste glede, hvor er kilden til min innerste livsglede. For meg er det troen på en levende Gud, at jeg kan ha en åpen himmel over livet mitt og at jeg har et håp som ikke er begrenset av omstendighetene eller døden. Uansett min livssituasjon tror jeg at han ser meg og vil være nær meg. Gleden over å være et Guds barn gjør gleden over å ha familie og barn, venner, natur osv. enda dypere. Det gir meg en slitesterk glede, som også kan holde selv om livet kan bli vanskelig og tungt. Så takker jeg for livet slik det har blitt og gleder meg både over våren og at troen min har satt det hele i et større perspektiv.

Jeg inviterer deg til å ta del i gleden, og jeg inviterer deg til å la gleden fordypes. Det kan du gjøre ved å be Fadervår, aftenbønn eller ha en naturlig samtale med Han som vil være oss nær.

Klagesangene 3: 22-26:
Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt.
Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.
Jeg sier: Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham.
Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.
Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.
Karstein R. Morfjord
Menighetsrådgiver, Misjonsforbundet