onsdag 15. mai 2013

GUDSORD UKE 20


Bjørnstjerne Bjørnson, Anders Hovden, Elias Blix og Arne Garborg har det til felles at de er store norske forfattere. De har også en annen ting felles; de har skrevet salmer om fedrelandet som har vært folkeeie i årtier. Fedrelandssalmer og –sanger synges i mange anledninger på 17. mai hvert år.
Vi er enige om at det norske samfunnet er et godt samfunn. Vi lever langt unna jordskjelv, sykloner og andre naturkatastrofer. Vi har en økonomi som mange land misunner oss. Vi ser også stort på at trosfrihet og ytringsfrihet preger samfunnslivet, sammen med demokrati og toleranse. Alt er verdier vi setter svært høyt. Hvor kommer dette fra?  ”Gud signe Noregs land”, synger Arne Garborg. Og Elias Blix sier i fedrelandssalmen; ”Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja.” Videre ber han; ”Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja”.
De gamle diktere ser en klar sammenheng mellom de verdier vi bygger landet vårt på og den kristne arven vi bærer med oss.
Ja, her er uten tvil en klar sammenheng. En av de verdiene vi også setter høyt er toleranse. Toleranse overfor annerledes tenkende og annerledes troende. Tros- og ytringsfriheten er viktig for oss alle. Disse verdiene settes på prøve når det oppstår konflikter i møte med innvandrermiljø. Vi har alle rett til å ytre oss og til å tro på det vi mener er viktig. Toleranse betyr ikke at vi skal viske ut noe av det vi selv står for, men å innrømme den annerledes troende retten til å ha sitt ståsted.
”Ja, vi elsker dette landet” synger vi i fedrelandssangen. ”Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud” synger Bjørnson videre i et av versene. Ja, la oss takke Gud, men la oss ikke bli for selvgode. Ikke alle våre nye landsmenn opplever samfunnet like godt. Vi har alle et ansvar for å medvirke til at alle kan oppleve å bli glad i landet. Det er også et utslag av den kristne arven.

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge