tirsdag 30. juli 2013

GUDSORD UKE 31

TAPET
"Nå, Holten, hvordan reagerer du på at prostesetet er flyttet til Sortland"? Svaret er: "Jeg er irritert, skuffet, såret og sint!"
Makta rår. Beslutningen er tatt. Og da har vi "andre dødelige" ikke noe vi skulle ha sagt! Den var etter min mening både historieløs og unødvendig.

Nå verserer det rettnok en forestilling om at prostesetet har vært på Hadsel nærmest i århundrer. Det er ikke riktig. Jeg er den første prost som ble direkte utnevnt til å være prost i Vesterålen i tillegg til å være sokneprest i Hadsel. Senere er koblingen mellom det å være prost og det å være sokneprest falt bort.

Før ble prostene gitt bestalling (utnevnelsesbrev) som prost etter en avstemning blant prostiets prester. Ofte ble den eldste prest valgt. Prestene Nielsen, Halten og Bakken ble først proster etter en tids tjeneste som sokneprester. Og Hadsel prestegård har aldri vært tjenestebolig for prosten, men for soknepresten i Hadsel.

En ting er at prostesetet er flyttet. Det er etter min mening ikke det verste. For Hadsel er det et prestisjetap, men verden går ikke under av den grunn. Men jeg må få føye til: Vi kunne fått det til like godt i Hadsel! Jeg er heller ikke uten bekymring for hvor god prestedekningen i Hadsel vil bli etter dette. Det vil bli en stor utfordring for de kirkelige myndigheter.

Det som verre er, er at Hadsel prestegård ikke lenger skal være prestebolig. Det er et større tap. Man har tatt det for gitt at slik vil ikke prester bo. Der vil familier ikke trives. Og så ligger det for nært en kirkegård. Dessuten er det for dyrt å sette den i stand i følge huseieren. Forslaget om å bygge huset om til to leiligheter ble blankt avvist, rettnok ikke av huseieren, men av bispedømmet!

En kunne godt ha spurt dem som hadde bodd der: Hvordan har det vært å ha sitt hjem i Hadsel prestegård? Hvordan var det for barn å vokse opp der? Det er ikke helt sikkert av svaret var blitt negativt! Men spørsmålet ble ikke stilt.

Et siste spørsmål blir: Han menigheten tapt noe på det? Rettnok ville ingen prest kunne pålegges til å bruke hjemmet sitt i menighetssammenheng. Men for Astrid og meg føltes det naturlig og praktisk å kunne arrangere kirkekaffe der etter enkelte gudstjenester. Av og til var vi selv vertskap, andre ganger menighetsrådet. Og vårt bestemte inntrykk var at dette ble satt pris på! Og det er ikke helt utelukket at en framtidig prest også ville kunne ha hatt samme innstilling!
Til slutt litt pirk: Etter det jeg kan huske, skal menighetsmøtet etter gjeldende regler uttale seg om flytting av prestebolig. Jeg har ikke registrert at det er gjort!

Tapet er stort.

Som regel er det en selv som sager av den greina en sitter på. I dette tilfelle er det andre som har gjort det! Og det ettertrykkelig!

Av Olav Holten, prost em