fredag 30. august 2013

GUDSORD UKE 35


Temaet mitt i dag er det enkle ordet «takk». Alt som barn læres vi opp til å takke når vi får noe. Mange er flinke til å takke, enten det gjelder hjelpsomhet, komplimenter eller andre ting. Det finnes også mennesker som «aldri» takker for noe Da er det lett å tenke at de tar alt som en selvfølge. Jeg tror at å si ordet «takk» til et annet menneske gjør noe med oss begge: den som takken rettes mot føler seg litt mer verdifull, og den som sier takk kjenner på takknemlighet.

For mange år siden var vi flere som likte å synge den tyske sangen «Danke» (takk). Sangen er oversatt til norsk og handler om å takke Gud for alt. Vi kan takke for opplevelsen av vakker natur, fuglesang, alt det vakre rundt oss, osv. Det er uendelig mye å takke for, bare vi gir oss tid til å tenke etter og se oss rundt.

Å takke medmennesker for hjelp, støtte, oppmuntring, e.l. er viktig. Det gjelder ikke minst de vi er sammen med hver dag, de som er oss nærmest. Det er ingen selvfølge å ha mennesker som står en nær. Men Gud er alltid nær, enten vi merker det eller ikke.

Som kristen tror jeg at det er Gud som har gitt oss alt vi har og opplever. Takker du og jeg ham? Det er bestandig lettere å be om noe enn å takke. Kanskje kan oversettelsen av «Danke» lære oss å gi Gud ære og takk for alle ting?

Takk Gud for vakre morgenstunder, Takk Gud for hver en dag du gir.

Takk, Gud for dette stor under, du fra synd meg frir.

Takk, Gud for alle gode venner, Takk, Gud for hjem og folk og land.

Takk, Gud for hjelp når hat jeg kjenner, så jeg tilgi kan.

Takk Gud for arbeid og for yrke, Takk, Gud for gleder på min vei.

Takk, Gud for hvile og for styrke, alt er gitt av deg.

Takk Gud, for sorg og motgangstider, Takk Gud, for hvert et trøstens

ord. Takk, Gud for hjelpen når jeg strider troens strid på jord.

Takk, Gud for ord og sakramenter, Takk, Gud for tro og kjærlighet.

Takk, Gud for gleden din som venter oss i evighet.

Takk, Gud for skriftens klare lære, Takk, Gud at den for meg ble sann.

Takk, Gud jeg vil deg takk frembære at jeg takke kan.

 

Ingrid Bergquist

diakon