torsdag 3. oktober 2013

GUDSORD UKE 40


STÅ I KIRKA? Ja!  GÅ I KIRKA? Tja? Nei?

Jeg hater å være sur! Jeg hater å heve en moralistisk pekefinger! Jeg vil ikke være pessimist!

Jeg vil være positiv og smilende. Jeg vil kommunisere med menneskene på en sakssvarende og pedagogisk god måte.

Men av og til er det nødvendig å synge ut. Av og til er det nødvendig å si kraftig fra! Da er det heller ikke til å unngå at jeg tråkker mange på tærne og fornærmer atskillige. Men nå får dette våge seg!

Jeg henvender meg til alle som ønsker å beholde kirka. Det vet jeg er mange. Det kom tydelig fram da vi for noe år siden hadde diskusjon for og imot statskirkeordningen. Da var det mange røster som tviholdt på statskirka fordi de var redde for å miste kirka si. Den frykten viste seg å være ubegrunnet.

Men kirka kan ikke sikres bare gjennom lovgivning og paragrafer. Det er viktig nok, men langt fra alt. Og det var mange røster - også politiske - som var opptatt av for all del å bevare folkekirka. Men det pussige var at det fra en del politikere sterkt ble understreket, at vel ville de ha kirka, bare folk slapp å gå i den. Men sannheten er:

Slik kan ikke kirka bevares! Slik er det ikke mulig å holde liv i den.

Jeg er skeptisk til formelt å skulle forplikte kirkemedlemmene til å gå i kirka. Slik har Den katolske kirke det. Jeg tror – og vil fortsatt tro – på frivillighet. Men da er det mange som må ta seg sammen, få nye vaner og innarbeide kirkegangen i sitt liv!

Forkynnelsen må ta medansvar for at vanekristendommen kom i vanry og fikk dårlig ord på seg. Men kampen mot vanekristendommen fikk katastrofale følger. Hensikten var å stimulere til en mer levende gudstro. Resultatet ble at den gode vane forsvant og at folk sluttet å anse seg sjøl som kristne. Og de negative virkningene av dette sliter vi med fortsatt.

Skal kirken ha en framtid som folkekirke, er det nødvendig å gjenopplive den gode vane om å gå i kirka og å gå til alters. Da vil den fortsette å kunne leve som folkekirke.

De som ikke går i kirka, må ta medansvar for at kirka en vakker dag vil dø av mangel på tilslutning. Og dit vil vi vel ikke?

Den beste måten bevare kirke levende på er både å stå i kirka og å gå i kirka.

 

Olav Holten, prost