tirsdag 8. oktober 2013

GUDSORD UKE 41


Jesus setter barna høyt.

På et eller annet tidspunkt må Jesus ha oppdaget sitt eget spesielle forhold til
Gud. Han kan ikke ha visst det mens han var et barn i krybben eller et spebarn ved sin mors bryst, ellers ville han ha vært en uhyrlighet. I denne forbindelsen må vi huske og aldri glemme, at Jesus var ikke bare kommet i fra himmelen, men var også et menneske, født av en kvinne. Og for oss er begge deler like viktige: Det himmelske i ham gjorde, at han kunne være vår frelser; og det menneskelige gjorde, at han kunne være vår frelser.

Ettersom årene gikk, må han ha hatt sine tanker; og så ved denne første påsken, med den gryende manndom, kom i et plutselig blaff av erkjennelse bevisstheten om, at han på en enestående måte var Guds sønn. Men legg merke til dette, fordi her kommer, etter min mening, det aller viktigste: Denne
forståelsen gjorde ham ikke stolt. Den fikk ham ikke til å se ned på sine fattige foreldre, den milde Maria og den hardt arbeidende Josef. Han dro hjem til Nasaret og var lydig mot dem.

Jesus sier: «Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike; og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig» (Matt. 18:3-5).

Arnaldur Bardarson, sokneprest