onsdag 20. november 2013

GUDSORD UKE 47


Tro, håp og undring

Slik sto det på en tøyveske jeg så for noen dager siden. Trolig var det reklame for en organisasjon innen kirken. Uavhengig av organisasjonen satte det i gang noen tanker hos meg. Selvsagt henleder ordene på Bibelens ord fra ”kjærlighetens høysang” om tro, håp og kjærlighet, men størst av dem er kjærligheten. Så blir altså kjærligheten byttet ut med undring. Det understreker at kjærligheten er noe uforståelig. Kjærligheten vi mennesker har til hverandre er et mysterium. Men et enda større mysterium er den kjærligheten Gud har til oss. Den førte til at Han ofret sin sønn for å kunne ha fellesskap med oss mennesker.  Da slår det meg at vi også ofrer mye for å være sammen med dem vi er glad i. Likevel blir det bare et svakt bilde på Guds kjærlighet. Om Hans kjærlighet står at den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. I tillegg står det at den tar aldri slutt. Det stemmer dessverre dårlig med det vi ofte opplever oss mennesker mellom. Om oss mennesker sier Paulus i det samme kapitlet at vi ikke forstår helt hva Guds kjærlighet er og innebærer. Vi forstår bare stykkevis, vi ser som i et speil. Først når vi møter Ham skal vi forstå fullt ut. La oss likevel ikke slippe tanken og spekulasjonen om hva det innebærer å være omsluttet av Guds kjærlighet. La den også, i den grad det er mulig, være et ideal for kjærlighet til våre medmennesker.
Begrepet ”tro, håp og undring” gir god mening.

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge