torsdag 28. november 2013

GUDSORD UKE 48


Adventstiden kommer.
Tidens hjul ruller uten opphør, og vi står ved inngangen til et nytt kirkeår. Det kommer så stille, kirkeåret. Ikke med brask og bram, som det borgerlige år. Men likevel, eller kanskje nettopp derfor, bringer det mange tanker med seg - tanker som går tilbake, og tanker som går frem. Vi tvinges et øyeblikk til stillhet og opphør. Hva skal det nye år bringe, hva vil komme? Liv eller død, glede eller sorg? Det vet vi ikke.
Men midt i all uvissheten står én ting fast: Herren kommer. Jesus Kristus. For advent betyr jo komme, ankomst. Vi tenker på julen, den store gledefest, til minne om hans første komme, da han under englenes lovsang fødtes i Betlehemsstallen. Gud bøyde seg ned til oss, bøyde seg dypt i kjærlighet, så han ble mennesker lik. Og vi tenker videre på Jesu komme til hver lidende og fattig, vi tenker på hans legende kraft og hans syndstilgivende nåde.
Herren kommer til oss, kommer personlig, til deg og til meg. Som et lite barn, som en frelser, som en konge. "Se, jeg står for døren og banker..." sier han. Ja, han kommer til hvert menneske nå og vil komme igjen og igjen i året vi går inn i fordi han bryr seg om oss. Og han banker på hjertets dør. La oss lukke opp for ham så hans komme ikke bare blir til døren men inn i huset. Hans kongevei må nemlig gå igjennom menneskets hjerte.


Arnaldur Bardarson sokneprest i Hadsel