onsdag 5. mars 2014

GUDSORD UKE 10



President Abraham Lincoln ble engang spurt om hvordan han ville behandle de opprørske sørstatsfolkene når de endelig var blitt slått og var kommet tilbake til unionen av forente stater. Spørsmålsstilleren ventet at Lincoln ville ta en forferdelig hevn, men han svarte: "Jeg ville behandle dem som om de aldri hadde vært borte".

          Der har vi altså i et menneske Guds tankegang, hans måte å gjøre tingene på. Og akkurat det, at Gud behandler oss på denne samme måten, men ikke den gunstige - det, ja det er underet i hans kjærlighet, som vi mennesker vil aldri helt kunne forstå.

          Det finnes nemlig også en måte å tilgi på, hvor tilgivelsen blir tildelt som en gunstbevisning, at ens synd stadig blir holdt fram for ham gjennom hentydninger og ord og trusler. Dette blir enda verre, enn å ikke bli tilgitt i det hele tatt.

          Gud er ikke sånn, han sender aldri gamle regninger. Gud er kjærlighet og hans kjærlighet kjenner ingen grenser. Det er denne kjærligheten som vi burde være besatt av.  Men skamfulle må vi bekjenne, at alt, alt for lite har det vært å spore av den hos oss ned igjennom tidene. Den kristne kirkes historie viser en endeløs rekke av bitre stridigheter. Til tider har det vært blodige kamper mellom mennesker døpt til det samme Kristi navn. Mennesker som alle har bedt det samme Fadervår og bekjent seg til den samme Herre Kristus.

          Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud," sier Jesus i bergprekenen. Det som gjør hjertet urent er egoismen. Når hjertet blir rent flykter egenkjærlighetens ånd, og den ekte kjærligheten holder sitt inntog. Vi blir de minste, og Gud den største.
Arnaldur Bardarson, sokneprest