tirsdag 18. mars 2014

GUDSORD UKE 12


VIL VI GI AVKALL PÅ NOE I DET HELE TATT?
av Olav Holten, prost emeritus.

For fjorten dager siden i dag var det «feitetirsdag». I morgen er det to uker siden «askeonsdag». Fastetiden har vart i nesten to uker.
Har vi merket det? For de aller fleste av oss: Sikkert ikke. Jeg kan bare svare for meg sjøl. Og da må jeg bare erkjenne: Fastetida har jeg visst om, vært oppmerksom på, men knapt noe mer. Konkrete utslag i mitt liv har den ikke hatt. Og det vil den knapt få heller selv om jeg sikkert hadde hatt godt av det.
Vi lutheranere praktiserer ikke konkret faste i fastetida. På dette område er vi rett og slett late. Vi er så redde for å havne i gjernings-rettferdighet at vi glemmer å gjøre gode gjerninger. Og vi kan gjerne stille oss i skammekroken sammenlignet med mange kristne fra andre kirkesamfunn. De tar dette svært så alvorlig. Kanskje noen for alvorlig.
Men vi, vi gjør ingenting.
Men fastetiden kunne godt ha vært en tid for å gi avkall på, for å si nei til, for å forsake noe. Hva da?
Den klassiske måten med å faste bestod i å holde seg borte fra luksuriøs mat. Kjøtt skulle en unngå, mens fisk kunne en spise. Det kan sikkert være sunt siden moderne mennesker i dag ikke helt kan holde måte i matveien i vår del av verden.
Men det kan også være mening i å være moderat på andre områder også ved å leve enklere.
Det er særlig kanskje to områder som skulle få, oss til det.
Det ene er misforholdet mellom fattige og rike i verden. Vi i den vestlige verden forsyner oss grovt av matfatet, sammenlignet med det resten av verden får. Det er fortsatt dem som når det ber Fadervår, må legge det opprinnelige innholdet inn i den 4. bønn: «Kjære Gud, gi oss såpass mat i dag at vi lever til i morgen!» Dem skal vi ikke glemme
Det andre presserende spørsmålet har med klimaet å gjøre. For å redde det, må vi kanskje spenne inn livreima for at det ikke skal gå helt av skaftet! Kirkemøtet kom faktisk ved årtusenskiftet med et par uttalelser som var ganske så konkrete på dette punkt. Men det tråkka sikkert mange på tærne, siden media knapt gadd å nevne dem i det hele tatt!
Det er fastetid. Vi trenger den. Ikke minst andre deler av verden trenger den. Vi skal derfor heller ikke glemme Kirkens Nødhjelps fasteaksjon som kommer nærmere påske, men slutte opp om den, og gjerne gi så det svir!
God fastetid fortsatt!