mandag 7. april 2014

GUDSORD UKE 14

Vi beveger oss mot slutten av fastetiden. Om to uker er vi inne i påskeuka, den mest dramatiske uka som Bibelen forteller om. Den uka Jesus i det ene øyeblikket sitter og spiser og drikker sammen med vennene sine. I neste øyeblikk blir han sviktet av noen av sine mest trofaste og nærmeste venner. Det begynte med at Peter, Jakob og Johannes ikke klarte å våke og be da Jesus hadde sin tunge stund i Getsemane. Han ba dem våke og be, men de sovnet fra oppdraget. Like etter forråder Judas Jesus for 30 sølvpenger. Så mye var vennskapet verd. Og da Jesus var tatt til fange, var Peter, som hadde lovet at han aldri skulle svikte Jesus, den som sviktet ved tre ganger å nekte for at han kjente Jesus. Han var så redd for sitt eget liv at han heller sviktet sin beste venn. Også «hele folket» sviktet Jesus da de ropte at de ville ha Barabbas fri og Jesus korsfestet. Hvordan kunne de gjøre det??? Hvordan er det mulig å svikte en god venn på denne måten, en venn som bare hadde gjort gode gjerninger? Var dette sviket noe de angret i etterkant?

Bjørn Eidsvåg synger i en av sine sanger

“Du låg skjelvande av angst på kne og svetten rant som blod.
Og venene du hadde med, dei sov i største ro.
Dei svikta då du trengte dei, du hadde gitt dei alt.
Dei valde minste motstands-vei og svikta då det gjaldt.        
Og eg har tenkt; det sko’kje eg ha gjort.
Eg sko ha kjempa saman med deg. Holdt rundt deg og tørka sveitten bort,    
gjort ka eg kunne for å gle deg.”

Slik tenkte nok disiplene også i utgangspunktet. Slik har kanskje vi også tenkt?

“Men eg vet at eg og svikte, fornekte og bedrar.
Eg gjer’kje det eg vet eg plikte, e’ hjertelaus og hard.
E’ likasel for andre nød, ofta blind for venners sorg.
Ka bryr det meg dei andres død, min kulde e’ så fast ein borg. Likavel e’ du lika gla’ i meg, tilgir meg alle feilå mine.”

Slik synger Bjørn Eidsvåg. Dette er evangeliet. Det er sånn det henger sammen. Dette er vårt eneste håp.

Måtte vi alle be med et oppriktig hjerte: Herre Jesus Kristus, du som holdt ut og som seiret. Du som elsker oss høyere enn alt. La denne fastetiden bli en ny start på et liv med deg, der vi følger deg i forsakelse og tro, og tjener deg av et helt hjerte. Amen

 

Ingrid Bergquist, diakon