torsdag 8. mai 2014

GUDSORD UKE 18


«Eg gjer død til liv for deg!»

Fortsatt gledelig påske alle sammen!

For i kirka er vi ikke ferdig med påsken. Den er ikke «overstått» for etter pinse! Så lenge varer den.

Det er ei tid da «hæla» skulle «stå i taket» i kirka. Det er ei tid for å slippe gleden løs. Men får gleden sjansen? Tør vi slippe den til?

Vi er omgitt av konvensjoner og vaner! Om hvordan vi skal oppføre oss eller ikke oppføre oss!

Tradisjonelt har Langfredag vært toneavgivende for hvordan vi skal være, og hvordan det skal være i kirka. Og da skal det være tungt, tregt, mørkt og trist! Og sørgelig og dystert! Det må framfor alt ikke være for lystig! Og vi må ikke være for glade, i hvert fall ikke utenpå. En god kollega av meg karakteriserte en gang gleden som «en vemodig understrøm i vår tilværelse»!

Dette må vi utav! Av og til har noen forsøkt det også. Og jeg har hørt at de er blitt møtt med et tungtveiende motargument også: «Dette vil nok ikke han Holten like!» Det kunne imidlertid være en ide, da kanskje, å spørre Holten om det! Muligens? Er det slik at Holten bare liker Langfredag?

Svar er tydelig og klart:

            NEI!

Påsketida er en gyllen anledning til å endre på dette! Og det er gode og vektige grunner til det!

For da er det livet vi feirer, det evige liv. Og Guds seier over dødskreftene! «Jesus vant og jeg har vunnet»! «Min himmel er nå åpen»! Og inn i denne seier er det Gud vil dra oss. Dette får vi. Gratis. Av nåde.

Bjørn Eidsvåg lar Gud uttrykke det slik:

«Men eg gjer død til liv for deg!»

Dette skjer, det får jeg motta og gjøre til mitt!

Derfor er det god grunn til å slippe gleden til. Derfor er det god grunn til å slippe glede løs. Og forlate Langfredag!

Det må vi tørre: Både når vi sitter i kirkebenkene. Og når vi er ansatt.

Og ingen skal være i tvil:

Dette liker han Holten!

Fortsatt gledelig påske!

av Olav Holten, prost emeritus.