tirsdag 20. mai 2014

GUDSORD UKE 21



Jeg løfter mine øyne
Salmenes 121 i Bibelen har en fin overskrift: «En sang ved festreisene». Denne salmen ble sunget av menneskene som vandret mot Jerusalem for å feire ulike høytider. På den tiden Salme 121 ble skrevet, var det bare ett sted som betydde noe, nemlig tempelet. Tempelet i Jerusalem var så viktig at det ikke ble kalt for en by med et stort tempel, men et tempel med en by rundt. Tempelet var stedet der Guds nærhet hvilte. Han var den egentlige herskeren, og derfor ble det naturlig for folket å lovprise Gud for hans storhet og makt og for at han voktet folket sitt.
Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv,
Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.
Vi har nettopp feiret 17. mai. Vårt korsmerkede flagg har vaiet over hele landet. Det har vært samlinger i noen av våre kirker, våre templer, der feststemte, glade mennesker har sunget lovprisninger til Gud, både for vårt land og folk og alt det skapte. «Fagert er landet du oss ga, Herre vår Gud og Vår Fader.»
Vi som bor i Norge lever innenfor noen av de tryggeste bymurene i hele verden. Vi har frihet. Vi har fred. Vi har kunnskap. Vi har makt. Vi har velstand. Og som om ikke dette var nok: Vi har kjennskap til Ham som skapte himmel og jord og vi har fått kunnskapen om hans store nåde mot oss mennesker. Vi ser omsorgen og håpet som stråler fra Golgata. Vi ser Guds kjærlighet, den kjærligheten som ikke søker sitt eget. Vi har lært om kjærlighetens evangelium, om at vi skal elske vår neste som oss selv, slik Gud har elsket oss først. Hva gjør vi med alt dette? Sitter vi innenfor bymuren i makelighet? Eller tar vi ansvar for verden utenfor bymuren? Kan vi si om vårt land, slik det ble sagt om tempelet i Jerusalem: «Det er stedet der Guds nærhet hviler»`?
Gud kaller hver enkelt av oss til å løfte blikket opp fra vår egen privilegerte tilværelse til alle verdens lidende og undertrykte. Gud utfordrer oss til å løfte våre øyne – ikke bare opp til fjellene, men mot verden, til å nå ut til våre søsken, for å hjelpe dem. Gjør vi det, kan vi stole på at vår hjelp vil komme fra Herren, han som skapte himmel og jord, han som vil bevare vår utgang og vår inngang fra nå av og til evig tid. Da kan vi hvile i Guds nærvær.
Ha ei velsignet uke!

Ingrid Bergquist
diakon ei velsignet uke!

Ingrid Bergquist
diakonHa en velsignet uke