torsdag 19. juni 2014

GUDSORD UKE 25



Trosopplæring
Den kristne kirke har gjennom alle tider sett trosopplæring på spissen. Jesus sa: «la de små barn komme til meg å hindre dem ikke». På grunn av hans ord og befaling har kristne døpt sine barn slik at de fra starten av blir velsignet i Guds navn og tatt inn i kirken.  Det er hjemmet og familien som er de viktigste aktørene for barn og unges oppvekst. Det er foreldrene som har hovedansvar for trosopplæringen. De som bar barnet til dåpen har forpliktet seg til å gi barnet en kristen oppdragelse, men samtidig er kirken veldig viktig som støttespiller. Her er altså en oppgave som både kirken og familien har. Nå innføres trosopplæringsreformen  i norske menigheter. I år har Vesterålen prosti fått  midler til dette. Endringer i skole og samfunn fører til at kirken i større grad tar over sin gamle oppgave med undervisning om troen. Kirken stiller opp med flere tilbud til barn og foreldre; babysang, dåpssamtaler, barnekor, barneklubb, 4 års bok, ungdomsarbeid  osv.

Her blir det og viktig med barn og unges medvirkning. Det blir menighetens ansvar å danne et grunnlag for dette. Trosopplæring er en menighetsoppgave som er rettet mot barn og hjem. Kirken har et ansvar her som er grunnet på Jesu krav i Misjonsbefalingen i  Matteusevangeliet 28. «lær dem å holde alt jeg har befalt dere». Barn har ressurser å bidra med i form av ideer, ønsker, kunnskap og engasjement. Inkludering og tilrettelegging begrunnes i 1. Kor. 12 der kirken omtales som en kropp hvor vi er hverandres lemmer og avhengig av hverandre. Her skal alle ivaretas, også barn som er funksjonshemmet eller psykisk utviklingshemmet. Likestilling er en grunnleggende kristen tanke. Som kristne kan vi aldri redusere på dette krav. Vi er alle like verdifulle, skapt i Guds bilde.  Trosopplæringen skal gi ny kunnskap, skape grunnlag for å treffe andre og dele erfaring og ikke minst styrke troen på Gud og Jesus.

Grunnelementer i dagens trosopplæring er gudstjenesten, diakoni, misjon, musikk og kultur. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling og lærefelleskap. Tiltak for barn skal knyttes mest mulig mot menighetens gudstjenesteliv enten med deltakelse i gudstjenesten eller med gudstjenesteelementer inne i undervisningen. Gudstjenesten er som hjertet i den kroppen som menighetslivet er. Her samles vi om ord og sakramentene for å dra videre ut i vårt daglige liv. Gudstjenesten skal være for alle, den skal være retter mot barn. Min erfaring er og at når gudstjenesten er slik at barn liker den, så gjør de voksne det også.  De andre punktene; diakoni og misjon, er og viktige og handler om kirkens omsorgstjeneste og oppgave med å forkynne Guds ord videre i verden.

Musikk og kultur er og viktig del av trosopplæringen. Her gis det gode muligheter for at barn og unge kan være både mottakere, deltakere og ikke minst medarbeidere i menighets fellesskap.  Alle menighetens medlemmer kan og bør bidra i kirkelivet ut fra sin kompetanse, evner og interesser. Dette begrunnes i den teologiske tanken om nådegaver som er gitt oss og skal få bære frukt i menighetssammenheng. Dette betyr at det er felles eierskap av kirken. I kirken skal være likestilling der alle føler seg som viktige, som lemmer på samme kropp.

Ingibjorg Johannsdottir menighetspedagog i Hadsel.