tirsdag 18. november 2014

GUDSORD UKE 47



Umistelig
            Allehelgensdagen ligger bak oss. Vi har mintes våre døde. Mange er fortsatt fylt av sorg og savn, samtidig som mange også er fylt med stor takk.
Vi har vært samlet til minnegudstjenester i kirkene og tent lys for dem vi minnes. Også i år har jeg fått medvirke ved en slik gudstjeneste.
            Og i år var det spesielt et ord som fylte meg, og som jeg vil gi videre gjennom dette innlegget.
            Ordet er: Umistelig.
            For det er vi. VI er umistelige for hverandre. For vi vil alltid være sammen, Vi vil leve i lag.
            Men samtidig vet vi: Dette er veldig sårbart. Og når dette går i stykker, og døden møter oss, er det vondt å være menneske.
            Og som mennesker er vi også umistelige, unike, skapt i Guds bilde.
            Det betyr: Også i Guds øyne er du umistelig. Så mye er du verdt, for Gud glad i deg.
            Og det Gud framfor alt vil unngå, er å miste deg. Han vil ikke tape deg. Derfor sier Jesus også:
            «Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men reise dem, opp på den siste dag» (Joh 6, 39).
            Så mye verdt er vi.  
            Og for å åpne vegen til Gud, satsa han på Jesus. Derfor hører vi også: «Hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv». I Kristus har vi ei framtid som Jesus har åpnet for oss:
            Det evige liv.
            Og når dette virkelig går opp for oss, så kan ikke jeg se det annerledes enn at det er enda en umistelig faktor når det gjelder dette:
            For meg er dette: Gud sjøl. Han er umistelig! «Nei for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste».
            Så er vi da umistelige for hverandre.
            Vi er umistelige i oss sjøl.
            Vi er umistelige for Gud.
            Og han er umistelig fort oss.
            Dette er det godt å få leve videre på.
            Og dette grunnlaget er det også godt å kunne dø på!

Av Olav Holten, prost emeritus