søndag 3. mai 2015

GUDSORD UKE 18

Vi er på reise

Jeg har en jobb som innebærer mye reising. Kofferten pakkes stadig, billetter bestilles og reiser planlegges. I løpet av året blir det mange forskjellige senger jeg overnatter i, og det hender jeg våkner på natten og lurer noen sekunder på hvor i all verden jeg er. Jeg er ikke alene om å reise, folk reiser mer enn noen gang før, både i jobb og i fritid. Det blir etter hvert mange kjenninger jeg møter på flyplassene, alle med sine reisemål.

Vi er på reise – på mer enn en måte. I overført betydning er vi alle på en reise gjennom livet, for noen er den lang, for andre er den kort. Men hvor er vi på reise? Eller som Viggo Valle sier: ”- men hvor skal vi?” Har vår store livsreise et klart mål? Kan vi på denne reisen gå oss vill? Eller kjenner vi på at vi stadig er i en ”transitthall”, underveis med en underliggende følelse av hjemløshet? Har jeg mistet retningssansen?

I Bibelen møter vi mange fortellinger om reiser. Salmisten sier i Salme 107: ”Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo. De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene. Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo.”

Det er mange som kjenner på at de har gått seg vill i livet. Følelsen av hjemløshet kan bli den underliggende melankolien i livet. Men jeg tror Gud kan gi oss en ny retningssans! Jeg tror han kan hjelpe oss med en reorientering i livet, sette kursen på nytt slik at vi finner fram. Owe Wickstrøm, forfatter og professor i religionspsykologi, sier det slik: ”Det religiøse mennesket, homo religiosus, kjenner at det lever i to verdener samtidig – den synlige og forgjengelige og den usynlige og evige. Det gjelder derfor å komme i kontakt med og opprettholde relasjonen til denne ytterste – eller innerste – virkeligheten. Ved å få del i dens kraft og tidløshet finner mennesket sin genuine identitet, sitt hjem, et kompass å styre etter, sin indre GPS. Menneskets innerste identitet er ikke bare knyttet til tilfeldige og forbigående kontakter, men er relatert til den evige verdenen – til den Gud det erfarer.”

Kanskje er det på tide å tenke etter hvor vi skal. Ikke bare la seg drive med av strømmen, men bestemme kursen og reisens mål. Selv om mye i våre liv handler om den ytre reisen, tror jeg den indre reisen er enda viktigere. Blir jeg bevisst det kan jeg begynne å oppdage de første konturene av den nye verden bak hverdagslivet slør. Da kan jeg oppleve at hverdagslivet befruktes av det hellige. Da kan hverdagslivet gjennomsyres av åndelig mening og gi meg en følelse av allerede å ha funnet fram.
Jesus vil reise sammen med oss, han kan lede oss på den rette vei og velsigne og berike reisen mot vårt endelige mål.

God reise!
Karstein R. Morfjord
Menighetsrådgiver – Misjonsforbundet