tirsdag 16. juni 2015

GUDSORD UKE 25




  Løvetanna

 Han så og tenkte på de fleste planter.
Løvetanna for eksempel.
 Hvem aktet på løvetanna? Kanskje botanikeren som analyserte og forsket og arkiverte fakta, han hadde jo selv floraen i farger i bokhylla.
Løvetannas liv og skjebne fra de første grønne skudd som viste at : nå spirer det,  nå kommer våren, og ungene som plukket  den yr av glede,  de voksnes begeistring over underet også dette året.
Men å bli tiljublet som ung vedvarer sjelden i gråhåret alder. Som gammel er løvetanna forhatt, drept blir den før de første grå hårene viser seg på hodet,  gravd opp med røtter og rotskudd, kastet, helst brent slik at alt genmaterialet tilintetgjøres.
Samtidig vet de fleste at nettopp løvetanna er en nyttevekst rik på vitaminer, styrke og kraft. Salater, bakverk og vin kan med hell  framstilles av de gule kronbladene.
         
Noen har likevel bestemt  at løvetanna er ugress og må forbys i  plener og i offentlige områder. Andre vekster har ikke godt av å ha denne dominerende planten i sitt jordsmonn. Vekk med den,  drep den med kjemikalier om hakker og spader blir for veike.  Plantegift er utviklet til dette bruk: å fordrive, utrydde, slik at de andre finere artene får gro og vokse seg sterke og sunne.
Slik tenkte han.  
                                                                                                                     
En vår hadde han kommet i skade for å trå den flat, den stod i veien akkurat der han  rundet hushjørnet, han glemte seg og tråkket på den hver gang.
Det lille hodet ble flatt og skjevt, men det tilpasset seg,  ble krypende langs bakken og lite av vekst, likevel var livet der og en dag var  kronbladene blitt myke og grå. Han så livsnerven, kuet men ikke knekket , han så trassen og utholdenheten midt i karrigheten og motstanden.

Nabomannen som kom innom tjenestegjorde ved å sparke og skrape den løs fra grunnen. Skosålene var nye og skarpe, den lille planten delte seg i ulike deler og ble borte i grus og gress .Dette skjedde  like før det myke hodet fikk fallskjerm slik at kronbladene kunne løse seg, fly ut av elendigheten med vinden, falle ned på bedre jord og  gi forutsetning for nytt liv. Muligheten forsvant under naboens sko.
Ingenting nytt  fikk spire fordi omstendighetene ikke tillot det.

Jesus sier:
Matteus 23: 11-12
Den som er størst blant dere, skal være de andres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt skal settes høyt. 

Evy A. Nedrum
Diakoniarbeider