tirsdag 14. juli 2015

GUDSORD UKE 29

«Folke»-kirke eller folke-«kirke»?
av Olav Holten, prost emeritus

Kirkevalget nærmer seg, valg på nye menighetsråd, bispedømmeråd og dermed også kirkemøte. Det skjer samtidig med kommune- og fylkestingsvalget.
Ett begrep står sentralt i valgkampen: Folkekirke.
Det er et viktig ord. Det beskriver vesentlige sider av kirke-virkeligheten i Norge, det vi kaller Den norske kirke. Vel tre fjerdedeler av den norske folk tilhører den. Og det er ikke lite. Derfor er det også dekning for bruken av ordet.
Det brukes store ord om folkekirken, kanskje for store. Og min opplevelse er at ordene kanskje også ofte blir brukt på en sløv og ubevisst måte.
Nytt av året er at vi fått ulike kirkepolitiske «partier» som stiller lister til bispedømmerådsvalgene i de ulike bispedømmer. Det er sikkert kommet for å bli. I år var de «progressive» først ute. De overrumplet kanskje de mer konservative som kom for seint i gang, slik at de i praksis ikke fikk satt opp noen lister.
Dessuten: Det fokuseres nesten bare på en sak. Den er viktig nok, men det er ikke bare det kirken skal være opptatt av!
Folkekirken skal være folkestyrt, sier noen. Det høres besnærende ut. Men når en fjerdedel av folket står utenfor, vil jeg heller si at folkekirken skal være medlemsstyrt. Kirkens medlemmer med stemmerett skal la sin røst lyde! Fjerdeparten som står utenfor kirken, skal ikke ha noen innflytelse.
Alle kirkens medlemmer bør bruke stemmeretten sin. Lar en det være, har en heller ikke noe å klage over!
Folkekirken skal stå til disposisjon for folket. Den må være landsdekkende og ha en sikret økonomi. Den må ha presteskap, andre ansatte og tillitsvalgte som påtar seg ansvaret for å formidle det kirken skal stå til tjeneste med.
Mye er fastsatt på forhånd. Folkekirken er i Grunnloven definert som en evangelisk-luthersk kirke. Trosinnholdet er gitt, bygget på Bibelens vitnesbyrd. Der finner vi faktisk også retningslinjer for hvordan vi skal leve!
Til slutt dette:
Folkekirken skal faktisk også være kirke, Jesu Kristi kirke, lokalt og sentralt.

Det må ikke gå i glemmeboka!