fredag 7. august 2015

GUDSORD UKE 32



Hvil deg litt

Folk er så forskjellige, og bra er det, bruker vi å si.
Ellers hadde det jo vært kjedelig.
Folk liker også å bruke ferien sin på veldig ulikt vis. 
Noen må ha mange mennesker rundt seg, for eksempel på rockefestival eller ei varm strand.
Andre liker heller storby, kultur og historie, kunstgalleri og antikvariat.
Enkelte må ha fred, ro og utsikt, på fjelltur. Helst i telt! 
Likevel, - viser man en nordlending et bilde av ei strand med avtrykk av bare føtter, vil de fleste få assosiasjoner om ferie. Det er bare sommerstid vi tar av støvlene i fjæra..

Et kjent dikt handler om nettopp slike fotspor i sand. I en drøm er to fotspor i sanden uttrykk for hvordan Herren vandrer sammen med oss i livet. Men så ser hovedpersonen tilbake, og merker seg at flere steder i livet er det bare ett fotspor, nettopp da livet var vanskeligst. 
På spørsmålet - Hvorfor måtte jeg gå alene da? kommer svaret: 

"De gangene i livet ditt
da prøvelsene og lidelsene dine var størst,
-og du bare kan se ett spor i sanden,
det var de gangene jeg bar deg i armene mine."

Dette er godt å hvile i når det nå er ferie, og tid for å lade batteriene foran en ny vinter her nord. 
Hva med litt fullstendig feriemodus, med både natur og med fest, - fra Salme 23: 

«Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. 
Han lar meg ligge i grønne enger, der jeg finner hvile. 
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager.
Og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.»

Menighetspedagog Solgunn Jensen