fredag 14. august 2015

GUDSORD UKE 33

Guds folk- eller folkets gud?

Det var denne overskriften som møtte dagen hans, som tiltrakk hans oppmerksomhet.
  “Folk” kunne jo være etniske grupper, politiske partier, religiøse systemer, eller innbyggere i byer og land.  Et folk skiller seg ut fra et annet, synlig eller skjult, noen fellesnevnere knytter gruppene sammen og gir en viss identitet. Det fikk være hans egen, enkle definisjon.
Guds folk hadde i hans forståelse vært bibelhistoriens Israel, og etter hvert alle de folkeslag som vendte seg bort fra sine avguder og til Gud, himmelens og jordens skaper. Guds folk fikk jo etter hvert et annet navn, kristne, oppkalt etter Kristus, Guds sønn. Dermed så han en forskjell mellom  folk generelt og de som enkeltvis ble etterfølgere av Jesus Kristus.
Altså ble Guds folk, de kristne som var kjøpt og betalt, en eiendom  Gud selv  har full bestemmelsesrett over.   
Folkets gud?  
 Litt snudd om. Skulle Gud tjene folket eller folket tjene Gud?
 Dette” folket” måtte da være noen andre enn Guds folk, fordi Guds folk hadde sine retningslinjer å følge, de skulle følge etter forbildet, Kongen, den oppstandne Kristus.
Kanskje han bare blandet begrepene, men det forekom  ham i denne sammenheng at noen ville forme Gud litt. At Gud var utgått på dato og trengte litt hjelp for å framstå i en moderne drakt. Den eldgamle klippe måtte opplyses i neonlys på en måte.
Folket var nok et snilt folk som  ikke ville støte noen, derfor måtte Guds regler tilpasses slik at de passet inn i tidens livsførsel. Folkets gud, skapt i folkets bilde slik at han ikke var Gud mer. Alt i kjærlighetens navn. En tannløs og overbærende gud som  klapper folket på skulderen og heier på dem i alt de foretar seg. Da må selvsagt noen hellige skrifter også tilpasses  slik at de passer inn i folkets gudsbilde.
Et blendende neonlys som skjuler den gamle klippen.
Han var ikke ukjent med Guds hellige ord, heller ikke med kraften og visdommen i dette ordet, Guds suverene visdom, ikke folks meninger. Uansett, Gud er Gud om alle land var øde, Gud er Gud om alle mann var døde.
Han selv kunne, på Guds vegne, bli forarget over en avisoverskrift, men Gud trengte ingen forsvarer fordi Hans ord er suverent. Alltid. Heldigvis for folk vil Gud være Gud med stor G for det enkelte individ, og for hele folket.
Den som er av Gud, hører Guds ord. Johannes evangelium, 8,47.

Evy A. Nedrum, diakoniarbeider