torsdag 17. september 2015

GUDSORD UKE 38



”Det er alltid best å komme hjem”
Hun satt ved siden av meg i flyet på vei hjem fra sydligere strøk. Da jeg spurte om hun likte å reise, så begynte hun å fortelle. Som ganske fersk pensjonist hadde hun all verdens tid til å reise. Bare det siste året hadde hun vært i utlandet 5-6 ganger.  Hun hadde vært t på turer med ektefelle, venninnegjengen, det eldste barnebarnet og flere.  Hun hadde vært på storbyferier, solferier og vandreferie. Hun fortalte om spennende opplevelser, møte med nye mennesker og kulturer, gleden over nye smaker og lukter.  Jeg fikk høre om alle hennes reiser det siste året. Hver skildring ble avsluttet med; - ”,,,, men det var best å komme hjem.”  Hun smilte. Det gjorde jeg også.  For jeg tenkte;- hvorfor bruker du så mye tid, penger og energi på å søke ut når det hjemme du trives best?  Jeg klarte å være høflig nok til ikke å spørre høyt.

I disse dager flykter tusenvis av mennesker fra sine hjem. Forlater sine hjem  på grunn av krig, forfølgelse og nød.  Søker bort , søker ut fordi de opplever å ikke ha noe valg. Blir hjemløse. Begynner å vandre. Til oss. Har vi et hjem å gi dem?

På søndag startet konfirmasjonsåret i Hadsel. De som neste år i mai skal få med Guds rike velsignelse ut i livet, de ble i Hadsel kirke presentert denne dagen. Nærmere seksti flotte ungdommer  snart klar for voksenlivet. Nå lever de i ei brytningstid mellom barndomstid, ungdomstid og voksentid. Skal finne ut av så mye i livet. Ei spennende tid. Ei krevende tid, ”Hvor hører jeg hjemme”?
Og alle som har vært foreldre til ungdommer i brytningsfasen har kjent på uroen  -  klarer vi å gi barnet vårt et godt nok hjem? Vil barnet vårt når det flytter hjemmefra også lengte hjem? Og vi håper i vårt stille sinn at de vil gjøre det. De skal ut og utforske verden og livet. Men vi håper de skal komme hjem igjen også.

Jeg håper konfirmantene det kommende året skal gjenoppdage noe. Og kanskje noen voksne også?
At vi har et hjem i kirka også.

Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud, jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom, en plass som ventet har på meg,
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme, jeg vil være et barn i Guds hjem.
                                                                                                                             Salme 325 i salmeboka

Kjersti Bildøe Ryan
prestevikar