fredag 2. oktober 2015

GUDSORD UKE 40



KOM VIND OG VÆR, BARE KOM!
De fleste liker kanskje vår og sommer en tanke bedre enn høst og vinter. Høsten er vemodig, synes mange. Og vinteren er strevsom, sukker noen.
Men årstidenes skiftning viser så fint Guds kreativitet og skaperglede. La oss glede oss over høstfarger, over deilig bær, sopp og grønnsaker, pynte med høstfarger og koke noe godt til hverandre.
«Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde og glede oss på den», står det i Salme 118, 24
Han er verdens mest fantastiske kunstner, Gud. Både innen ren visuell landskapskunst, performance og innen happening- genren.  Guds kreativitet er uten ende, og selv om vi mennesker er skapt i hans bilde som kreative skapninger, er det ingen mennesker som kan utkonkurrere han. Han kan til og med skape noe nytt og godt, når vi mennesker roter ting til.
Når årstidene skifter, som satsene i en klassisk symfoni, står Gud som både komponist og dirigent.  Og nå nærmer vi oss de dramatiske allegro-satsene, etter rolig og avslappende adagio gjennom sommeren.
Det gjelder ikke bare årstider, bildekunst eller musikk, - dette gjelder heldigvis våre liv også. Det er som kunsthåndverkerne sier: Ingen ordentlig dybde i veven, uten mørke tråder også!
I salme 147 står det: «Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gresset spire. Han lar snøen falle som ull, han strør rim, og kaster hagl som smuler.»
Etter blomstring, frukt og bær kommer høstvindene. Høst er tid for refleksjon. Da er det røttene som pleies.
For det er ikke bare blomster, frukt og bær som er viktig. Røtter er også viktige. Det er jo de som hjelper oss å ta til oss det vi trenger, og til å holde ut.
Ta inn alt som er godt! I dag kan du «pleie røttene» ved å lese Salme 23, når du drar opp beina i sofaen. Slike kjente vers kan være fine å høre i ny oversettelse, - da «hører» hører man det på nytt. Her et av versene på nynorsk, og det handler om at alt kan se skremmende mørkt ut:
«Om eg så går i dødsskuggens dal, er eg ikkje redd for noko vondt. For Du er med meg. Din kjepp og din stav, dei trøyster meg.»
Da kan høstvindene komme!
Av menighetspedagog Solgunn Jensen