fredag 4. mars 2016

Gudsord uke 8


Om å gå løs på kirkehuset.

            Hadselkirka er ei perle. Alle er enige om det.

Moderne kirkehus

            Da den ble bygd, var den en meget moderne kirke. Den tilfredsstilte alle de krav som man på den tid hadde for et kirkerom. Men nå har det snart gått to hundre år. Mye har endret seg, samfunnet, f.eks. kirka, folket, presteskapet, gudstjenesten.

Et vernet kirkehus

            Kirkehuset er vernet. En får ikke lov til på gjøre endringer uten at høyere instanser har gitt tillatelse. For Hadselkirka er det biskopen. Men hun tar ikke avgjørelser uten at Riksantikvaren har uttalt seg. Svært ofte blir hans vurdering fulgt. Det å få til forandring er derfor ofte meget vanskelig, for ikke å si umulig. Det er fordeler med en slik ordning. Da blir ikke kirkehuset utsatt for tilfeldig behandling og bevaringsverdige ting ødelagt eller satt til side..

            Men det kan være en hemsko også. Ofte har en ei kjensle av at kirkehusene mer er museer enn et levende 

Verksted for tro og gudsliv.

            Jeg har ofte fablet om hva jeg ville ha gjort hvis jeg hadde hatt frie tøyler, noe jeg ikke har. Det er sikkert også bra! Kanskje er det også en fordel at jeg nå er ute av tjeneste og ikke har noe jeg skulle ha sagt!   

            I utgangspunktet vil jeg ha ta vare på kirkehuset som det er, med få, men ikke uvesentlige endringer.

            For det første ville jeg ha fjernet alterringen. Den har en eneste funksjon: Den er et knelemøbel. Men folk har ofte hatt en forestilling om at området innenfor alterringen er mer hellig enn utenfor. Den står der og liksom stenger veien til Gud. Det er ikke riktig! Adgangen til Gud er fri! Veien til han er ikke stengt!

            For det andre ville jeg ha hevet benkene ut og utjevnet høydeforskjellen mellom skip og kor. Som erstatning ville jeg fått satt inn løse stoler som kunne plasseres etter behov, f.eks. i et amfi rundt alteret. Jeg ønsker meg også et alterbord mer midt i kirka, der presten kunne forrette gudstjenesten vendt mot menigheten.

            For det tredje ville jeg ha flyttet døpefonten ned til inngangspartiet i kirka, slik at den stod der og symboliserte at dåpen er inngangen til og begynnelsen på livet med Gud.

            Jeg vet at det meste av dette vil en ikke få lov til. Det eneste jeg tror vi kan ha sjanse til å få er et transportabelt alterbord mer midt i kirka. Det hadde vært kjempeflott å ha fått det på plass!

Olav Holten, prost emeritus