fredag 4. mars 2016

Gudsord uke 9


Tanker om tvil og tro.

Troverdighet er en viktig verdi for oss. I møtet med våre medmennesker er det viktig å vite at det vi står for blir tatt på alvor av den andre eller de andre. Mennesker som er troverdige er det alltid lett å forholde seg til. Vi vet hvor vi har dem og hva vi kan forvente. De vi kjenner godt er det lettere å vurdere troverdigheten til. Det gjelder både vårt forhold til offentlige personer, men også vår nære omkrets og våre venner. Jo bedre vi kjenner et menneske jo bedre vet vi hva det står for.

Slik tror jeg også det er i forhold til åndelige spørsmål. Er Gud troverdig? Har han noe med mitt liv å gjøre? Det spørs hvor godt vi kjenner ham. Vi møter selvsagt Gud på en annen måte enn vi møter naboer og andre medmennesker. Men gjennom forkynnelse, gjennom lesning av Bibelen og gjennom kontakt med ham i bønn og i samtale med hverandre lærer vi ham å kjenne. Opplever vi ham da som troverdig? Eller er det grunn til å tvile på hvem han er og hva han står for? Er det i det hele tatt troverdig at han fins? Gjennom kjennskap vil vi danne oss en oppfatning om det.

I Bibelen møter vi apostelen Tomas, som gjerne blir kalt tvileren. Han ønsket konkrete bevis på at Jesus var stått opp fra de døde og var levende. Han fikk også bevis. Dette kan vi lese om i Johannes evangelium kapittel 20.

Sist søndag var det «tomasmesse» i Hadsel kirke. Det er en gudstjeneste der en legger mer vekt på konkrete handlinger ved blant annet å bevege seg rundt i kirken i stedet for å bruke bare ord. Elementene i kirken gjør kanskje at en blir bedre kjent med den treenige Gud. For mange blir han da mer troverdig. Men her er også rom for tvil. I søken etter kjennskap møter vi på mange «hvorfor».

I historien om Tomas opplever vi at tvilen hører med til troen. På en måte kan vi si at tvilen er en viktig del av troen, ja nesten en forutsetning. Tvilen er også viktig.

Gunnar Tveit Sandvin, kirkeverge