tirsdag 3. mai 2016

GUDSORD UKE 18

 Hjemlengsel.
Apostlenes gjerninger 1,9ff.
“–han ble løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.”
 Så stod de der, en flokk nære venner og noen andre.
Den beste vennen dro, uten å ha bestilt billett eller pakket til reisen. Han bare forsvant rett foran øynene på dem.  Opp i en sky, med løftede hender som en siste hilsen. Heldigvis var det flere som var sammen da dette merkelige skjedde, alle var vel ikke så sprø at de bare innbilte seg det de så?  
Var det en englesky kanskje, engler som bar ham dit han skulle? Lengselen etter å reise til sitt hjemland og sin egen Far var nok så sterkt tilstede at ingen krefter kunne holde Jesus på jorden fysisk lengre. Han som frivillig hadde gitt avkall på sine himmelske rettigheter for å bli mennesker lik, han hadde nok kjent på hjemlengselen.
Og nå dro han.
De sjokkerte vennene med stive nakker etter å ha glant oppover, fikk besøk av to hvitkledde menn som gav dem løftet om at Jesus skulle komme igjen på samme måte som han dro, altså “skybåret”.  Det løftet står fortsatt fast.

 Men jeg kan undre på hva som skjedde på den andre siden av skyen? Og jeg kan forestille meg dette:
Etter tretti år på jorden var en himmels hærskare full av iver etter å se Hans ansikt igjen.   Faderen kysser sårmerkene på hans panne, hender og føtter idet han utbryter: “Dette er min Sønn den elskede, i Ham har jeg velbehag!”
 Jubelrop runger: ”SEIEREN ER VÅR“, og engelen Gabriel tar Jesus i armen for en spasertur.
 “Jesus” sier Gabriel, ”Du døde for hele verden der nede?”
“Ja.”
“Du må ha lidt mye?” igjen svares det “ja” med en kjærlig, fredfull stemme.      
  “Men Jesus, vet de det alle sammen?”
 “Å nei, bare noen få vet det.”
“Men hva er da din hensikt, Herre? Hva har du da gjort for at den verden som du døde for skal få vite det? Hvilken plan har du lagt?”
 “Jeg har bedt Peter, Jakob, Johannes, lille Andreas og noen andre om å fortelle det videre. Og disse skal fortelle videre og videre helt til hele jorden har hørt budskapet.”
Gabriel som kjenner oss jordboere ganske godt vet hvilket stoff vi er laget av og utbryter: ”Ja- men hvis Peter svikter? Kanskje Johannes ikke orker mer etter ei stund, og hvis de som har fått høre budskapet får det så travelt med andre ting at de glemmer å fortelle?” 
“Hva da kjære Jesus?”
Den vidunderlige stemmen til Frelseren svarer: “Gabriel, jeg har ikke lagt noen annen plan, jeg regner med dem.”
Evy A. Nedrum
Diakoniarbeider